Professor sparket etter å ha utfordret personkult

Etter å ha stilt spørsmål ved personlighetskulten rundt Tyrkias landsfader Atatürk, har Professor Atilla Yayla ved Gazi Universitetet i Tyrkias hovedstad Ankara fått sparken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mustafa Kemal Ataturk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia. (Foto: Reuters/Scanpix)Mustafa Kemal Ataturk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia. (Foto: Reuters/Scanpix)

Det var

i en tale 18. november, under en konferanse

for den sittende regjeringens ungdomsorganisasjon, at professoren i statsvitenskap uttalte at Kemalisme, politikk basert på Atatürks ideer, ofte var lite progressiv.

- Atatürks regjering, som ledet Tyrkia fra 1925 til 1945, var ikke så progressiv som den offisielle ideologien vil ha det Tyrkiske folk til å tro, uttalte han, og la til at den i viss henseender var det stikk motsatte.

Han kritiserte den statsstøttede personkulten rundt Atatürk, og uttalte at europeere ville bli sjokkert over å se alle bildene og statuene av kun denne ene mannen.

Uttalelsene førte til at professoren, som blant annet har grunnlagt den liberale tenketanken Association for Liberal Thinking, ble kalt en forræder, sparket fra sin jobb som professor og fordømt av den sittende AKP regjeringen.

- Det var en lynsjekampanje mot meg, forteller Yayla.

Universitetet ble sendt en strøm med faxmeldinger som anklaget Yayla for forræderi og universitetsledelsen bøyde av for presset og sparket professoren.

- Man trenger ikke like Atatürk, uttalte universitetets ledelse ved Kadri Yamac, men vi kan ikke tillate at en person som er imot republikkens grunnleggende prinsipper, utdanner studenter.

Blant andre Lale Sivgin, skribent i den for den nasjonalistiske avisen Yenicag, støttet universitetets beslutning.

- Vi skammer oss over at en såkalt vitenskapsmann anser fornærmelser av Atatürk som ytringsfrihet, skrev hun.

Men akademikeren står for sine uttalelser.

Ville utfordre, ikke fornærme


- Jeg

ønsket ikke å fornærme Atatürk

, men å stille spørsmål ved hans arv, og den rigide måten noen etterfølgere tolker hans prinsipper for å hindre liberale reformer og innføre strenge sekulære lover, som for eksempel forbudet mot hodeskjerf i universiteter. Noen har laget en kult av Atatürk, forteller Yayla, men de ønsker ikke så mye å ære Atatürk som de ønsker å gi seg selv en udiskutabel posisjon i det politiske liv. Det er dette jeg ikke kan akseptere.

Atatürk var en militær helt og en statsmann som grunnla det sekulære og vestlig orienterte Tyrkia og introduserte en rekke omfattende og progressive reformer innen de politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle arenaer. Direktiver krever at hans portrett henger i alle offentlige kontorer og i skolene, og mange har også hans portrett i sine hjem, butikker og kontorer.

Yayla mener han blir straffet for å ha brutt et tabu, for å ha kritisert den elskede og idoliserte lederen hvis prinsipper den dag i dag danner grunnlaget for den Tyrkiske republikk.

- Som en akademiker må jeg stå fritt til å tenke, søke og dele kunnskap, sier han. Hvis Tyrkia skal være et sivilisert land må akademikere kunne kritisere og vurdere Atatürks ideer fra et vitenskapelig ståsted.

Professoren er ikke alene med sitt ståsted, og en mengde akademikere underskrevet opprop om at universitetet må trekke tilbake suspensjonen. Akademikeren ble allikevel på nyåret formelt sagt opp fra sin stilling.

En gruppe protestanter iført masker med Yaylas bilde sendte universitetets ledelse en teiprull som gave, egnet som munnbind for universitetets akademikere.

Ikke en isolert hendelse


Hendelsen faller inn i en

lang rekke infame saker

, som rettsaken mot nobelprisvinner Orhan Pamuk etter at han omtalte Tyrkias massedrap på Armenere under første verdenskrig som et folkemord, og saken mot skribenten Ipek Calişlar som ble anklaget for å ha fornærmet Atatürk ved å hevde at Atatürk unnslapp et attentatforsøk ved å rømme forkledd som kvinne.

Personvernpolicy