Frankrike ville i union med Storbritannia

Dokumenter som tidligere var hemmeligstemplet, avslører at Storbritannia og Frankrike vurderte en union på 1950-tallet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hadde den tidligere franske statsministeren Guy Mollet fått viljen sin, hadde Dronning Elizabeth vært statsoverhode også i Frankrike. (Foto: Heiko Junge / SCANPIX / POOL)Hadde den tidligere franske statsministeren Guy Mollet fått viljen sin, hadde Dronning Elizabeth vært statsoverhode også i Frankrike. (Foto: Heiko Junge / SCANPIX / POOL)

Det var den franske statsministeren Guy Mollet som tok initiativet og foreslo en union med britiske dronning Elizabeth som felles statsoverhode, men den britiske statsministeren Anthony Eden sa nei.

Da han fikk avslag ba Mollet om at Frankrike skulle få bli medlem av Det britiske samveldet, melder BBC mandag.

Ubemerket i 20 år


Det er dokumenter som ble tilgjengeliggjort for 20 år siden, men som har ligget ubemerket i det britiske nasjonalarkivet siden, som avslører Mollets utrolige forslag.

«Da den franske statsministeren, Monsieur Mollet, besøkte London nylig tok han opp med statsministeren muligheten for en union mellom Storbritannia og Frankrike,» heter det i dokumentene.

Ifølge BBC var Mollet anglofil og beundret Storbritannia både for landets innsats i to verdenskriger og for dets blomstrende velferdsstat.

Frankrike ønsket også å stå sammen med Storbritannia mot Egypts president Nasser, som hadde nasjonalisert Suezkanalen og som ga støtte til separatistisk virksomhet i Algerie.

Eden avslo unionsforespørselen, men var mer optimistisk til at Frankrike skulle bli med i Samveldet. Men heller ikke dette ble noe av.

- Hårreisende forslag


- Dette forslaget er så hårreisende at jeg stotrer, sier Henri Soutou, professor i samtidshistorie ved Sorbonne universitet i Paris, til BBC.

- Ideen om å bli medlem av Samveldet og akseptere Hennes Majestet som overhode, ville ikke blitt tatt vel imot. Hvis dette hadde blitt foreslått i senere tid kunne Mollet meget godt endt i retten, sier Soutou videre.

Personvernpolicy