Designerhøner byr på medisinsk gjennombrudd

Britiske forskere har lykkes med å avle fram genmodifiserte høner som blant annet kan produsere kreftmedisiner i sine egg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Illustrasjonsfoto: Scanpix)(Illustrasjonsfoto: Scanpix)

Forskere ved Roslin Institute i Edinburgh, som er kjent blant annet for å ha klonet fram sauen Dolly, har lykkes med å få genmodifiserte høner til å legge egg som inneholder komplekse medisinske proteiner, som ligner proteiner brukt i behandling av multippel sklerose (MS), hudkreft og artritt, melder The Guardian.

Ved å legge menneskegener til hønenes DNA skilles menneskeproteiner ut i eggehviten i hønenes egg. I samarbeid med bioteknologiselskapene Viragen og Oxford BioMedica har man også klart å vise at proteinene enkelt kan hentes ut fra eggene.

Billigere og raskere produksjon


De aktive ingrediensene i medisiner lages vanligvis i store kvanta i industrielle bioreaktorer som inneholder en blanding av bakterier eller andre modifiserte celler. Prosessen er meget tidkrevende og kostbar, noe som gjør at de ferdige medisinene blir dyre.

En bioreaktor er et kar hvor kjemiske eller biologiske prosesser blir utført.

Doktor Helen Sang ved Roslin Institute brukte hønene i stedet for de industrielle bioreaktorene.

I en flokk med 500 genmodifiserte høner, erfarte Sang at all eggehviten fra hønene inneholdt miR24, et antistoff som potensielt kan brukes i behandlingen av ondartede føflekksvulster, samt et protein som har evne til å hindre virusformering og som ligner veldig på moderne behandling av MS.

- En økende global etterspørsel etter farmasøytiske proteiner har resultert i viktig forskning på utvikling av alternative produksjonsplattformer, inkludert bruk av (genmodifiserte) dyr som bioreaktorer, skriver forskerne bak forskningen som ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences mandag.

Bruk av husdyr til å produsere medisiner er potensielt raskere, billigere og mer effektivt enn de industrielle metodene man benytter seg av i dag. Kyllingene Doktor Sang brukte er en vanlig rase som kan produsere opp til 300 egg i året.

Kan i teorien behandle mange sykdommer


Produksjon av farmasøytiske proteiner har blitt demonstrert tidligere blant annet i genmodifiserte sauer, geiter og harer, men inntil nå har det vært vanskelig å trekke ut proteinene, samt at evnen til å produsere proteinene har forsvunnet etter et par generasjoner. Forskerne sier nå at de har avlet fram fem generasjoner kyllinger og hver generasjon hadde produsert god konsentrasjon av de riktige proteinene. Dessuten mener forskerne at det å bruke høner som bioreaktorer er fordelaktig fordi de produserer hurtigere og er billigere å ta vare på enn de andre dyrene.

Videre hevder de at i teorien, kan teknikken brukes med en mengde ulike gener, slik at hønene kan produsere mange forskjellige medisiner til behandling av en rekke sykdommer, alt fra Parkinsons til diabetes og andre typer kreft.

Kilder: The Guardian og The Age

Les mer i Neste Klikk:

Forskning


Personvernpolicy