Meny

El piñatin ble president

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tidligere autoritære marxisten Daniel Ortega ble i dag nok en gang tatt i ed som president i Nicaragua. Han lover en moderat politisk plattform, hjelp til de fattige, og økonomiske reformer i Lati

Da Daniel Ortega gikk av som president i 1990 hadde nicaraguanerne gitt ham kallenavnet «El piñatin» etter at han og ledere i Sandinist- partiet hadde nasjonalisert bedrifter og privat eiendom og delt dette mellom seg.

Når han nå blir president, 16 år etter sin avgang, har han tatt avstand fra sin marxistiske fortid og bedyrer at utenlandske investorer trygt kan forbli i landet.

Ingen hadde så mange valgplakater i Nicaraguas hovedstad, Managua, som den nyinnsatte presidenten Daniel Ortega. (FOTO: Scanpix/REUTERS/Daniel LeClair) Ingen hadde så mange valgplakater i Nicaraguas hovedstad, Managua, som den nyinnsatte presidenten Daniel Ortega. (FOTO: Scanpix/REUTERS/Daniel LeClair)

Juntaleder


Sandinistpartiet ble startet på begynnelsen av 60-tallet med økonomisk støtte fra KGB. De lyktes ikke med gjennomføringen av en sosialistisk revolusjon før i 1979, da militærdiktatoren Anastasio Somoza ble styrtet.

En midlertidig junta skulle sikre overgangen til et demokrati, men to av de fem medlemmene trakk seg fra juntaen året etter, da det ble klart at sandinistene ønsket makten selv. En av dem var Violeta Chamorro, som skulle bli landets president ti år senere.

I 1981 fordømte USAs president Ronald Reagan overgangen til en sosialistisk stat med støtte fra Sovjetunionen. Han autoriserte finansieringen av kontrarevolusjonære geriljagrupper, kjent som Contras.

Mange tror at Contras' trusler om å fortsette den blodige borgerkrigen dersom Daniel Ortega ble gjenvalgt, var en faktor da han overraskende tapte presidentvalget i 1990 mot Violeta Chamorro.

Pakten


Etter valgnederlaget sa den tidligere presidenten at han skulle fortsette å styre «nedenifra», noe mange mener han har lykkes med gjennom pakten mellom sandinistene og det Liberale Partiet, som har styrt Nicaragua siden 1996.

Herty Lewites, den tidligere sandinisten som også stilte som presidentkandidat, mente at pakten ga Ortega reell kontroll over de institusjonene som kontrollerte valget og dermed bidro til at Ortega ville vinne.

Valgloven ble endret før valget slik at en kandidat kun trengte 35 prosent av stemmene for å vinne i første valgomgang, mot tidligere 45 prosent. Daniel Ortega har de siste årene økt i populæritet og ligget på mellom 30-35 prosent i målinger.

Populær leder


Etter gjentatte forsøk på å bli gjenvalgt som president, lyktes Daniel Ortega i fjor etter en velorganisert kampanje mot en fragmentert opposisjon. I de seksten årene som har gått siden han forlot presidentembetet forrige gang, har ikke landet lyktes i økonomiske reformer, og er fortsatt preget av fattigdom og korrupsjon.

Løfter om å hjelpe de fattige og nye økonomiske reformer og programmer, har gjort den tidligere marxisten populær blant Nicaraguas mange fattige. Ortega har gjentatte ganger forsikret om at han har inntatt en mer moderat plattform i håp om at sårt trengte utenlandske investorer ikke skal rømme landet.

Denne uken måtte USAs president George W. Bush krype til korset og ringe den kommende nicaraguanske statslederen for å gratulere med valget og hans «demokratiske innstilling». Ifølge talsmann for det Hvite Hus berørte de også temaer som forsoning, handel og økonomisk utvikling.

Gode venner


Venezuelas president Hugo Chavez har offentlig støttet Ortega som presidentkandidat og har også inngått avtaler om oljeforsendelser for å avhjelpe strømkrisen i det fattige landet.

Chavez gikk nylig ut med sine planer om å nasjonalisere kraft- og teleselskaper i hjemlandet. I tillegg ønsker han at sentralbanken ikke lenger skal være uavhengig av politisk styring.

Mange har fryktet at Daniel Ortegas vil forlate sin moderate plattform og følge etter den venezuelanske presidenten og han «bolivariske revolusjon».

Chavez var en selvsagt gjest ved innsettelsen av Daniel Ortega i dag. Irans president Mahmoud Ahmadinejad sto også opprinnelig på gjestelisten, men har måttet melde avbud.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus