Meny

Krigen i USA mot krigen i Irak tilspisses

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

George Bush er en risikovillig president. Han vet at bare cirka en av fem amerikanere støtter forslaget om å sende flere soldater til Irak. Likevel vil han gjøre akkurat det.

Mens det demokratiske flertallet i Kongressen ønsker en nedtrapping av det amerikanske engasjementet i krigen i Irak, vil president Bush sannsynligvis allerede onsdag kveld kunngjøre tiltak om å sende flere soldater til Irak. Og samtidig utvider amerikanerne fronten mot terror, når han nå skal ha tillatt et bombeangrep mot en base for terror-organisasjonen Al-Qaida i Somalia på Afrikas horn. Etter angrepet på tvillingtårnene i New York den 11. september 2001, innledet amerikanerne sin «krig mot terror» først i Afghanistan, deretter i Irak og nå muligens i Somalia - uten at krigen på de to første frontene er avsluttet.

(Foto: REUTERS/Jason Reed (UNITED STATES) / Scanpix)(Foto: REUTERS/Jason Reed (UNITED STATES) / Scanpix)

Den politiske krigen tilspisses for hver dag som går, og den amerikanske krigføringen har helt overtatt den politiske arena i Washington. Demokratene ville etter sin seier i mellomvalget i november sette gode, publikumsvennlige innenrikspolitiske saker på dagsorden for å vise hva befolkningen i et demokrati kan oppnå når flertallet stemmer for en forandring. Så viser det seg at det er lite de kan gjøre, fordi innenrikspolitiske saker er skjøvet helt i bakgrunnen. Nå må de bare forberede en massiv kampanje i protest mot presidentens Irak-politikk. Planlagte Irak-høringer er framskyndet etter at Bush bestemte seg for å kunngjøre sin Irak-politikk allerede denne uka (sannsynligvis onsdag kveld lokal til i Washington) og ikke som tidligere kunngjort, i den tradisjonelle talen om Rikets tilstand den 23. januar.

President Bush har nå bekreftet at han ønsker å utvide den amerikanske styrken i Irak med 20.000 soldater for å styrke innsatsen særlig i Bagdad, under forutsetning av at Irak selv kan øke sin hær med like mange soldater. Samtidig skal det skapes nye jobber for lokale irakere for å reparere, rydde opp og rengjøre bygninger, veier og anlegg i Irak. Dette er et program som vil koste opp imot sju milliarder kroner, og det er amerikanerne som må betale regningen. Ifølge nyhetstjenesten Congressional Research Service i Washington har krigsinnsatsen siden 2001, det Bush kaller «Krig mot terror», kostet den amerikanske regjering mer enn 3.500 milliarder kroner. Til tross for sin krigsmotstand, er det lite sannsynlig at demokratene verken kan eller vil gjøre noe for å stanse gjennomføringen av opptrappingen.

Når Kongressen først er gått med på regjeringens ønske om å sende amerikanske styrker til Irak, kan de i henhold til den amerikanske grunnloven ikke strupe støtten til soldatene og krigsinnsatsen ved å holde tilbake bevillinger. Den amerikanske presidenten er som kjent forsvarets øverstkommanderende og er svært selvstendig i sin evne til å gjennomføre den krigsinnsatsen som Kongressen i prinsippet har godkjent. Det ville også være utenkelig at det amerikanske folket ville akseptere noe som kunne sette de cirka 130.000 soldatene som allerede er i Irak, ytterligere i fare - som å redusere støtten til styrkene. Det de fleste i USA ønsker, er å se en plan for å kunne trekke styrkene hjem.

Det amerikanske folk har i en meningsmåling gjennomført av TV-selskapet CBS ettertrykkelig slått fast at velgerne mener at krigen i Irak er det langt viktigste politiske spørsmål USA står overfor. 45 prosent mener krigen er den viktigste saken for USA i øyeblikket, mens saker som landets økonomi, utdannelse, helse og velferd hver for seg har under 10 prosent.

Samtidig som president Bush nå forbereder seg til å presentere sin høyst kontroversielle og meget upopulære plan om å øke krigsinnsatsen i Irak, manøvrerer politikere i begge partiene seg foran det kommende presidentvalget i 2008. Sjelden har frontene vært så steile som akkurat nå. Dette blir en politisk boksekamp i tungvektsklassen, med Bush støttet av kandidatene John McCain og Joe Liberman i det ene hjørnet og med Hillary Rodham Clinton og Barack Obama i det andre.

Også andre presser på for vise seg fram i bokseringen. Året 2007 kommer til å bli fullt av kandidater til neste års presidentvalg, med krigen i Irak som den viktigste kampsaken. Alle vil forsøke å gripe rampelyset. Bush er inne i sine to siste år som president og kan ikke stille til gjenvalg, og den strategien han nå velger for Irak vil være avgjørende for hans historiske ettermæle.

I og med at hans periode går mot slutten er han det amerikanerne kaller en «lame duck», noe som skal signalisere at presidenten er tildels maktesløs. Men det stopper ikke Bush fra å ville gripe makten mer enn noen gang tidligere.

Med det budskapet det amerikanske folket ga i mellomvalget i fjor høst, og det de viser i dagens meningsmålinger, løper han en stor risiko for ikke bare å bli «lam» i resten av perioden, men også forkrøplet.

Mer i Neste Klikk:


Bush får ikke støtte
Mange skal være drept i USA-angrep i Somalia
Presidenten mot strømmen
Bush har fått råd, men vil han lytte til dem?

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus