Presidenten mot strømmen

Det mangler ikke på forventningene fra presidentens kritikere om at "nå må han endelig gi etter", når han de siste to årene av sin presidenttid må forholde seg til at partiet hans ikke lenger har flertall i Kongressen og at en kvinne for første gang er leder av Representantenes hus.

Likevel, i den største politiske saken USA står overfor, tyder alt på at egenrådige president George W. Bush vil trosse de råd og de politiske signaler som i disse dager flommer inn over Det hvite hus som den reneste tsunamien.

Bush er sjefen

I det amerikanske systemet er det imidlertid presidenten som styrer utenrikspolitikken og er øverstkommanderende i det amerikanske forsvaret med store fullmakter. Når han nå synes å gå inn for å øke antall amerikanske soldater i Irak med 20.000 i tillegg til de ca 130.000 soldatene som er det er i dag, er det i strid med de politiske forventningene.

Bush forlanger samtidig at Irak selv skal øke sin militære styrke med 20.000 mann for å kunne overta kontrollen over Bagdad og andre steder i landet hvor bevæpnede grupper synes å ha overtaket over landets egne myndigheter. Dersom Irak skal sette så mange mann i uniform, vil to tredjedeler av dem måtte komme fra kurdiske enheter i Nord-Irak.

Dermed vil det kunne reises tvil om hvor motivert de vil være for å stå på den irakiske regjeringens side i kamp mot etniske og religiøse separate grupper. Kurderne selv er en slik etnisk utbrytergruppe i Irak. USA vil dessuten sette i gang sette i gang et program som vil skape flere arbeidsplasser for irakerne, inkludert opprensking av bymiljøene med reparasjon av hus, maling av fasader og rengjøring av gater. Dette vil koste opp imot sju milliarder kroner, noe den amerikanske regjeringen har sagt seg villig til å betale.

Større engasjement

Den planen som president Bush planlegger å lansere i sin tale om "Rikets tilstand" den 23. januar synes å innebære et sterkere amerikansk engasjement i Irak; ikke det motsatte - som det demokratiske flertallet ønsker.

Demokratenes politikere i Kongressen må gjøre et valg. Enten må de nå forsøke å få omgjort alt det de mener har vært gjort feil i president Bush' første seks år i Det hvite hus, eller så må de akseptere det som er gjort og heller forsøke styre Amerika i en mindre konservativ retning heretter. Da må de finne seg i at relativt store skattereduksjoner, en streng abortlovgivning og et stort, militært utenriksengasjement ikke kan tilbakekalles på lang tid.

Tverrpolitisk samarbeid

Lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, har allerede gjort seg til talskvinne for samarbeid på tvers av partigrensene, ispedd en relativt sterk endring i ikke-konservativ retning. President Bush er likevel under innflytelse av tildels sterkt konservative kretser i USA. Det er dem som brakte ham til makten, og det er dem som har vært hans støttespillere hittil. Så får vi se hva dette innebærer i praksis. Ikke mange timer etter at Pelosi ble tatt i ed som leder av Representantenes hus ble flere lovforslag introdusert, inkludert strengere etiske regler hva som kan tillates av samrøre for politikere og lobbyister.

Etter at republikanerne har hatt nærmest ubrutt kontroll over Kongressens to kamre i 12 år, er demokratene straks gått gang med å planlegge endringer i lovgivning knyttet til helse- og sosialtjenester, utdannelse, energi samt trygghet og sikkerhet for USA og landets borgere. En sak er å øke minimumslønnen, en annen er å gi klarsignal for den omstridte forskningen på stamceller og en tredje er å øke støttemulighetene for studenter fra mindre bemidlede familier.

Vanskelig for demokratene også

Pelosi er nøye med å balansere mellom å love en samarbeidsvillig fleksibilitet partiene i mellom for å skape handlekraft i Kongressen, og det å tilfredsstille den utålmodige demokratiske velgerstormen som feiet over valglokalene i november og forlangte et alternativ til presidentens politikk. Hun vil måtte utfordre president Bush på noen av de vanskelige politiske sakene, som krigen i Irak, de militære rettssakene som presidenten ønsker å innføre i saker mot terrorister samt å tillate telefonavlytting i saker som gjelder nasjonens sikkerhet.

Pelosis ord fra talerstolen i Representantenes hus om å forandre kurs i Irak for at "USA skal kunne få engasjert landets militære styrke på annen og mer ansvarlig måte enn i dag" vakte stor applaus fra demokratenes side, mens republikanerne var åpenlyst splittet i sin reaksjon på kommentaren.

Her er flere Bush-kommentarer fra Audun Tjomsland:

• Bush har fått råd råd, men vil han lytte?

• Bush nekter å lytte, tror USA vil vinne

Forsidefoto: Larry Downing, Reuters