Meny

Filmklikk: Hvis det er størrelsen det kommer an på

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Visse filmer må man bare se fordi de er skamløst svære, og de aller største er ofte 70 millimeter brede.

Originalplakaten til tidenes dyreste film. (Foto: Mosfilm)Originalplakaten til tidenes dyreste film. (Foto: Mosfilm)

Verdens lengste film varer i mer enn tre og et halvt døgn. Den består av diktopplesning, tungmetallvideoer og porno. Den er neppe verdt å se, og har da også blitt vist i sin helhet kun én gang.

Noe som derimot er verdt å se er verdens dyreste film. Den ble laget i Sovjetunionen for snart 40 år siden.

Mer om den slags rekorder senere.

Filmens Rolls Royce

«Dr. Dolittle». (Foto: 20th Century Fox)«Dr. Dolittle». (Foto: 20th Century Fox)

«Size Always Matters!» er det bombastiske slagordet for Norges mest størrelsesbevisste filmfestival, som startet denne helga.

Fra 5. til 16. januar er det 70-millimeter festival på Cinemateket i Oslo. Denne filmfestivalen kan kjekke seg med å være Norges lengste i antall dager og den er dessuten verdens største 70-millimeter evenement, men det er ikke disse dimensjonene det skrytes mest av.

70-millimeter omtales gjerne som filmens Rolls Royce, og kan være en overveldende opplevelse for folk som kun er vant til vanlig kino.

Et lite klipp fra «Ben Hur» på henholdsvis 35-mm og 70-mm. (Foto: in70mm.com)Et lite klipp fra «Ben Hur» på henholdsvis 35-mm og 70-mm. (Foto: in70mm.com)

Normalt består kinofilm av 35 millimeter brede bilder som forstørres opp på lerretet. Billedflaten til 70-millimeterfilm er fra 2,5 til 5 ganger større (avhengig av bildehøyden), noe som gir en blendende skarphet og dybdefølelse.

Da de siste «Star Wars»-filmene ble vist digitalt enkelte steder i Norge var det visstnok med en oppløsning på ca. 1,3 megapiksler per bilde. Et 70-millimeterbilde inneholder rundt 30 millioner punkter, tilsvarende 30 megapiksler, eller 23 ganger bedre oppløsning enn de nevnte, nye storfilmene fra George Lucas.

Dessuten er 70-millimeterfilm utstyrt med brede magnetiske sekskanals stereofoniske lydspor, noe som gir en usedvanlig varm og fyldig ørefryd.

Spektakulære filmer

«Lawrence of Arabia». (Foto: Columbia Pictures)«Lawrence of Arabia». (Foto: Columbia Pictures)

Man kan innvende at formatet rent teknisk overgås av IMAX, men vel så viktig som selve teknikken er det at 70-millimeter i sin storhetstid på 50, 60- og 70-tallet ble benyttet til de aller mest storslåtte, fargesprakende megaproduksjonene rundt om i verden.

På denne tiden var fjernsynet blitt en farlig konkurrent til kinoene, som derfor måtte forsøke å tilby noe mer spektakulært, og enhver ny 70-millimeterfilm ble en happening.

Det ble laget actionfilmer, musikaler og historiske epos med enorme kulisser, tusenvis av statister, og de var gjerne en time eller to lengre enn gjennomsnittet for virkelig å gi folk valuta for pengene.

«Cleopatra». (Foto: 20th Century Fox)«Cleopatra». (Foto: 20th Century Fox)

På årets 70-millimeterfestival kan du derfor oppleve noen av epokens klassiske storfilmer som «Lawrence of Arabia» (1962), «Cleopatra» (1963), «The Fall of the Roman Empire» (1964), «Dr. Zhivago» (1965), «Grand Prix» (1966), «Dr. Dolittle» (1967) og «Ryan's Daughter» (1970).

Lengst, dyrest, størst


Så til rekordfilmene nevnt innledningsvis, pluss noen til:

* Verdens lengste film er den 87 timer lange «The Cure for Insomnia» fra 1987. Den ble regissert av John Henry Timmis IV, og består at Lee D. Groban resiterer sitt eget dikt, som har samme tittel som filmen. I tillegg har man spedd ut med heavymetal-videoer og litt pornofilm. Man kjenner kun til en visning av filmen i sin helhet, og det var fra 31. januar til 3. februar ved en kunstskole i Chicago. Skulle filmen bli utgitt på DVD, ville den - uten ekstramateriale - krevd 18 disker.

* Ellers er visstnok verdens lengste filmtittel den forlokkende og 208-tegn lange «Night of the Day of the Dawn of the Son of the Bride of the Return of the Revenge of the Terror of the Attack of the Evil, Mutant, Alien, Flesh Eating, Hellbound, Zombified Living Dead Part 2: In Shocking 2-D», en skrekkparodi reigssert av James Riffel i 1991.

* Filmen som har tjent inn mest spenn (dersom man justerer for inflasjon) er «Tatt av vinden» (1939). Etter dagens kronekurs skal dette romantiske borgerkrigsdramaet ha sopt inn overveldende 24 milliarder kroner, noe som grovt regnet hadde vært nok til å finansiere den totale norske filmproduksjonen gjennom tidene.

«Krig og fred» og 120.000 statister. (Foto: Mosfilm)

* Filmen med tidenes høyeste budsjett er Peter Jacksons «King Kong» (anslagsvis 1,3 milliarder kroner). «King Kong» blir likevel en småtass av en film dersom man justerer for inflasjon. Da toppes lista over tidenes dyreste filmer av det sovjetiske eposet «Krig og fred» / «Voyna i mir» (1968), som ville ha kostet rundt 3,5 milliarder kroner, drøyt to og en halv gang så mye som «King Kong», etter dagens kurs. Filmen er en åtte timer lang adaptasjon av Leo Tolstojs roman ved samme navn. Den ble regissert av Sergej Bondartsjuk, som blant annet måtte holde styr på 120.000 statister i en av slagscenene.

«Krig og fred» er - jeg hadde nær sagt selvsagt - en 70-millimeterfilm.

Ukas filmsite:


«in70mm.com»

Dersom du ikke får sjansen til å oppleve 70-millimeter i Oslo i denne omgangen (eller om du gjør det og det gir medsmak) kan du sjekke ut hvor du kan se hva via denne entusiastiske nettsiden. Foruten en omfattende kalender med oversikt over filmvisninger, seminarer og happenings rundt om i verden (inkludert hvem du kan kontakte for å få fribilletter) har nettstedet hundrevis av artikler, intervjuer og reportasjer som dekker om ethvert tenkelig aspekt ved filmformatet. 70-millimeterfestivalen i Oslo er selvsagt fyldig dekket.

Et annet nettsted viet fenomenet er «dp70.com».

Ukas trailer:

«Epic Movie». (Foto: 20th Century Fox)

«Epic Movie»

«We Know It's Big. We've Measured».

Denne parodien gjør seg artig på bekostning av ferske blockbustere som «Legenden om Narnia: Løven, heksa og klesskapet», «Superman Returns» og «Harry Potter»-serien. Trailere for slike filmer kan ofte oppleves som å ha en full aksjemegler til bords; Det kan bli vel mye selvskryt og høylydt brauting. Noe som jo gjør dem (både aksjemeglerne og trailerne) velegnede for parodier.

Det er et par fra gjengen bak «Scary Movie»-filmene som har laget «Epic Movie», noe som merkes. Ikke noe kunstnerisk mesterverk med andre ord, men befriende upretensiøs humor som blir desto mer effektiv om du har sett brorparten av det siste årets storfilmer.

Har du tips, spørsmål eller kommentarer om film så nøl ikke med å sende et lite pip til ingvald@startsiden.no.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus