David Bowie er 60 år
Den første låta jeg forbinder med David Bowie fra oppveksten, ble sunget av Mott The Hooples krølltopp par exellence: Ian Hunter. Sangen jeg tenker på er selvfølgelig «All The Young Dudes». Skrevet av David Robert Jones, bedre kjent som David Bowie. Men snart var Ziggy og hans eddekopper fra Mars overalt. Akkurat som T. Rex, Roxy Music, Iggy Pop, Cat Stevens, Wizzard, David Cassidy og Gilbert O'Sullivan. Om det faktisk fantes liv på Mars tenkte vi knapt på i tidsklemma mellom tippekampen og platespilleren.
Ch-ch-ch-ch-Changes
«Hunky Dory» og «The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» er etter min mening Bowies to beste album. Noe som i første rekke skyldes at jeg er en nostalgisk jævel. Likevel, er det mulig ikke å like disse musikalske milepelene tenker jeg de gangene jeg går og traller på låter som «Changes», «Oh! You Pretty Things» , «Life On Mars?» , «Queen Bitch» , «Five Years» , «Soul Love», «Starman» , «Lady Stardust», «Star» , «Ziggy Stardust» , «Suffragette City» og «Rock'n'roll Suicide» . Ja, også elsker jeg gitarspillet til Mick Ronson, som senere slo seg sammen med Ian Hunter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår det er sagt; Bowies kanskje største kvalitet som artist er hans evne til forandring. Både med tanke på musikk og image. Bryte opp fra nuets triumf for så å søke videre i et ukjent og til tider ulendt terreng. Noe som har resultert i alt fra glamrock til avantgardistiske krumspring. Og en rekke skikkelser. Hvilket igjen har gitt mannen - som i en periode gikk under navnet «the Thin White Duke» - en helt unik posisjon i musikkhistorien. For på 70-og begynnelsen av 80-tallet var Bowie definitivt en uforutsigbar og lunefull artist mange har latt seg inspirere av. Særlig samarbeidet med Brian Eno på «Low», «Heroes» og «Lodger» resulterte i nyskapende og tidvis avantgardistisk musikk, i en periode da punken gikk til frontalangrep på rockens dinosaurer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen selv blant elektroniske instrumentallåter og et hav av synthesizere, tryllet Bowie frem melodiøse og tilgjengelige låter som «Heroes» og «Boys Keep Swinging» . På «Scary Monsters (And Super Creeps)»- som etterfulgte «Lodger»- blandet Bowie konvensjonell og eksperimentell rock på en suveren måte. Dessuten, Bowie visste også å benytte seg av videokunsten på en smart og innbringende måte. Noe «Ashes To Ashes» er et utmerket eksempel på. Men så var det slutt. «Let's Dance» er- mye takket være Nile Rodgers produksjon- glattere enn isen på gamle Bislett Stadion. Og da hjelper det lite at albumet solgte i bøtter og spann.
Artikkelen fortsetter under annonsenNei da, jeg har ikke glemt glimrende album som «Aladin Sane», «Diamond Dogs» og «Station To Station». Og til en viss grad «Young Americans». Ei heller låter som «Space Oddity» , «The Jean Genie» , «Panic In Detroit», «Diamond Dogs», «Rebel Rebel» , «Young Americans» , «Fame» , «Golden Years», «TVC 15» og mange, mange flere. Eller det faktum at Bowie har begynt å lage bra musikk igjen.
Mangfoldig
Når vi hyller Bowie på 60-års dagen må vi ikke glemme hans innsats som skuespiller, produsent og entreprenør på det teknologiske feltet (se intervju ). Om kun få dager kommer han til en kino nær deg med filmen «The Prestige» der han spiller mot blant andre Michael Caine, Christian Bale og Hugh Jackman. Som skuespiller er Bowie mest kjent for sin innsats i filmer som «The Man Who Fell From Earth» og «Merry Christmas Mr. Lawrence. Men også «Basquiat», der han gir liv til Andy Warhol, er verdt inngangspengene. Og om du tilfeldigvis har gått glipp av Bowies innsats i serien «Extras», der han spiller mot Ricky Gervais (The Office), MÅ du se denne linken.
Grattis, Ziggy! Og Elvis, som idag ville fylt 72 år.
Forsidefoto: Shannon Stapleton, Reuters