Skolen mangler konkurranse
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Førsteamanuensis Espen Andersen
Rapporten «Norge i verden: Fremtidsbilder 2030» inneholder flere mulige fremtidsbilder og tar utgangspunkt i et tilbakeblikk fra år 2030. Espen Andersen mener at mangelen på konkurranse i den norske skolen vil tvinge frem alternative læringsformer og etter hvert sekulære privatskoler.
- Skolen mangler konkurranse og ressurssterke foreldre vil etter hvert begynne å organisere seg for å sørge for at barna deres får det kunnskaper - og dermed muligheter - som de trenger i en globalisert verden.
Han er ikke redd for et klasseskille mellom de som har tilgang til internett og ikke.
- Tilgang til Internett er ikke lenger et spørsmål om penger. Etter hvert som teknologien blir mer usynlig vil heller ikke dette være en barriere, sier Andersen.
Forsinket kunnskapsutvikling
Rapporten tar blant annet for seg kompetansesamfunnet, utdanning og kampen om hjernekraften. For når produksjonsarbeidsplasser flyttes til utlandet bedyrer politikerne at det er hjernekraften - innovasjon og nyskaping - vi skal leve av etter at oljen tar slutt. Andersen beskriver en tenkt utvikling der det norske utdanningssystemet går i baklås på grunn av at nødvendige tiltak for å styrke kunnskapsfokuset i skolen enten ikke skjedde eller koker bort i velmenende reformer.
- Selv med et skrikende behov for kunnskap i realfagene mangler lærerne grunnleggende kunnskaper i matematikk, forteller han.
Norge ligger i verdenstoppen i bruk av offentlige midler på skolen og ligger i verdenstoppen når det gjelder utdanning. Men det er ikke antall år på skolebenken som har betydning, men kvaliteten på arbeidskraften som er avgjørende.
- Særlig har realfagskompetansen betydning for økonomisk vekst, sier Espen Andersen.
Rapporten viser at man på bare tyve år har fått betydelig svakere kunnskaper om prosentregning. Realfagene sakker akterut samtidig som en analyse utført av Statistisk Sentralbyrå viser at Norge kommer til å mangle inn til 6000 ingeniører i 2010 bare i oljenæringen.
Virtuell byutvikling
Det er ikke bare innenfor læring at sosialt produserte virtuelle miljøer kan være nyttige. Andersen skriver i rapporten at flere offentlige diskusjoner og beslutninger kan flyttes til det digitale rom og nevner byplanlegging som eksempel.
- Tenk om man kunne laget en digital, dynamisk versjon av Bjørvika-utbyggingen. Da kunne man simulert ulike endringer slik at de som er berørt i større grad kan se hvordan ulike initiativer påvirker deres miljø, sier han. Teknologi kan føre til større presisjon i beslutninger.
Rapporten legges frem i sin helhet på NHOs Årskonferanse om globalisering i dag.
Forsidefoto: Illustrasjonsfoto Scanpix
