Meny

Halvering av ekstrem fattigdom mulig innen 2030

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Globalisering av markeder og ny teknologi vil ifølge verdensbanken kunne føre til en halvering av antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2030.

Næringsutvikling, ikke bistand, vil løfte de fattigste ut av fattigdom. (Foto: Reuters / Sayed Salahuddin / Scanpix)Næringsutvikling, ikke bistand, vil løfte de fattigste ut av fattigdom. (Foto: Reuters / Sayed Salahuddin / Scanpix)

Dette understreker betydningen av fokus på næringsutvikling i u-landspolitikken, mener Kjartan Stigen, kommunikasjonsdirektør i Norfund.

Verdensbanken rapport «Globale økonomiske utsikter 2007» byr på gode nyheter. Antallet fattige som lever på under én dollar om dagen vil falle fra 1,1 milliard til 550 millioner innen 2030. Dette parallelt med fremveksten av en ny middelklasse på 1,2 milliarder i det vi nå kjenner som utviklingsland.

Det er ifølge rapporten ikke tradisjonell bistand og nødhjelp som er utslagsgivende. Globalisering av finans- og tjenestemarkeder og ny teknologi sees som de fremste driverne.

Kjartan Stigen, kommunikasjonsdirektør i Norfund, det statlige investeringsfondet for utviklingsland, er ikke overasket over tallene.

- Jeg deler Verdensbankens vurdering av at dette er mulig, sier han i intervju med Neste Klikk.

Han mener rapporten viser potensialet i næringsutvikling som et virkemiddel i å løfte land ut av fattigdom, og at rapporten bekrefter grunntanken bak investeringsinstitusjoner som Norfund. Han er allikevel ikke blind for at globalisering av markeder er en tveegget prosess.

- Globalisering byr på store muligheter for utviklingsland, men det er viktig å merke seg at mange land ikke får så mye ut av globaliseringsprosessene som de burde fått. For eksempel investeres det ofte ikke i opplæring av arbeidskraft.

Det er en prosess hvor produsenter alltid søker de biligste kostnadene, og hvor prispresset er stort, forteller Stigen. Når kostnadene øker for eksempel i Kina flytter man videre.

Det er behov for bedre systemer i utviklingslandene, og at de setter standarder og stiller krav. Men dessverre finner vi i utviklingsland ofte svake regjeringer som ikke klarer å stå imot presset fra sterke markedskrefter.

- Det er her Norfund kommer inn i bildet, sier Stigen.

Norfund jobber for at u-landene skal få mest mulig ut av utviklingen, og er derfor opptatt av gode opplæringsprogrammer, sosiale og miljømessige konsekvenser og problemer som HIV og Aids - samtidig som man skaper lønnsomme arbeidsplasser.

Norfund jobber for at utviklingslandene skal kunne dra nytte av globalisering på en positiv måte - at de kan utvikle potensialet bedre. Vi fungerer som en langsiktig investor så landene kan utvikle seg videre, det er målet vårt, forteller Stigen.

Han mener norske politikere i større grad må se potensialet i investeringer i næringsutvikling.

- Tradisjonell bistand er viktig, men den skaper ikke de verdiene som gjør at man kan løfte disse landene videre, ut av fattigdom, mener han.

Ideen er ikke å slutte å gi bistand, sier Stigen, men å fokusere mer på å investere i lønnsom virksomhet og skape arbeidsplasser - fremfor bare å gi bort penger.

Han har et godt poeng - istedenfor å gi bort penger en gang kan man investere pengene, få dem tilbake, og investere dem på nytt - og hele tiden skape verdifull utvikling.

- Det er jo mer effektivt enn å bare gi bort pengene en gang, sier han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus