Bommet på måneferd
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Her starter amerikanske Alan Shepards romferd med et brak 25. mai 1961, tre uker før president Kennedy legger fram sin plan om å nå månen (og tre uker etter sovjetiske Juri Gagarins ferd). Foto: NASA
I sin nyttårstale sammenlignet statsminister Jens Stoltenberg sin visjon om norsk rensing av klimagassen CO2 med John F. Kennedy og hans planer om å lande på månen.
- Det er vår månelanding, sa Stoltenberg om ønskene om slik ny renseteknologi innen syv år.
Han viste stolt til USAs opptreden på 60-tallet i sin bitre konkurranse med daværende Sovjet om å være først på månen:
- Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet, hevdet Stoltenberg.
Men det er direkte feil. Tre uker før president Kennedy holdt sin berømte tale hadde astronauten Alan Shepard vært i rommet.
Feil om romkappløpet
Det skjedde allerede den 25. mai i 1961. Med raketten Freedom 7 fløy Shepard i femten minutter fra rombasen i Cape Canaveral og ble med det den første amerikaneren i verdensrommet.
Det skjedde også tre uker etter at den sovjetiske kosmonauten Juri Gagarin som det første menneske fløy rundt jorden i en ferd som varte 108 minutter, og som viste at Sovjet ledet romkappløpet på det daværende tidspunkt (12. april 1961).
Romfartsekspert Erik Tandberg er ikke helt fornøyd med statsministerens kunnskaper om USAs måneferd. - Ikke helt riktig, sier han. Foto Sverre Chr. Jarild / SCANPIX
En av de som merket seg feilen i statsministerens tale, er en av Norges fremste romeksperter, den velkjente NRK-kommentatoren Erik Tandberg som i dag er tilknyttet Norsk Romsenter som rådgiver.
- Jeg la merke til det. Hadde jeg vært Stoltenberg - eller en av hans rådgivere - så ville jeg sagt at amerikanerne
Artikkelen fortsetter under annonsennesten
ikke hadde vært ute i rommet, sier han.
Tandberg viser til at Kennedys tale i første rekke ble utløst av den rekken av sovjetiske suksesser, hvor Sputnik og Luna-fartøyene spilte en avgjørende rolle. Og etter at Gagarin hadde gjort sin ferd, fikk visepresident Lyndon B. Johnson i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan dette forspranget kunne utlignes.
I tillegg viser han til det mislykkede forsøket på å styrte Fidel Castro på Cuba i midten av april samme år, som et viktig premiss for måneprogrammet.
Alan Shepards vellykkede ferd gjorde ham til en nord-amerikansk helt og ga Kennedy grunnlag for sine ambisiøse mål om å sende en bemannet ferd til månen som også skulle kunne returnere uten at liv gikk tapt.
Og før Neil Armstrong kunne gjøre sine små skritt på månen i 1969 hadde tre amerikanere mistet livet i iveren etter å realisere Kennedys plan. Uhellet skjedde under en bakketest av Apollo 1 i 1967.
Artikkelen fortsetter under annonsenInnrømmer feil
Ved Statsministerens kontor legger en seg nå flat.
- Vi ser at formuleringene kan misforstås, sier statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen til Neste klikk. Han understreker at de er klar over at Alan Shepard var ute i rommet før Kennedys tale.
- Men det statsministeren ønsket å si var at amerikanerene ikke hadde vært i bane rundt jorda da Kennedy lanserte visjonen om månelandingen, noe som John Glenn gjorde først senere, sier han.
Dette er den andre faktafeilen som er påvist i Stoltenbergs tale. I tirsdagens papirutgave av Aftenposten skriver en om at statsministeren feilaktig omtaler to kvinner som gründere av en fiskeribedrift i Finnmark, mens denne egentlig ble startet av et ektepar.
(Forsidefoto: Statsminister Jens Stoltenberg under opplesning av nyttårstalen 2006. Lise Åserud / Scanpix)
