Meny

Slik blir fremtiden

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremtiden vil by på økende motstand mot globalisering, økende frykt for klimaendringer og utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen. NHO og BI har sett i krystallkulen og la i tirsdag frem f

På oppdrag fra NHO har Handelshøyskolen BI laget rapporten «Norge i verden: Fremtidsbilder 2030» hvor de spår både økende motstand mot globalisering og økende frykt for klimaendringer. Disse trendbruddene forklares med irritasjon over økende lønnsforskjeller mellom ufaglært arbeidskraft og kunnskapsarbeidere, samt økt engstelse for uforutsigbare endringer i nærmiljøet.


Opprør mot frihandel


BI-professor i internasjonal økonomi, Arne Jon Isachsen. (Foto: Bi.no)BI-professor i internasjonal økonomi, Arne Jon Isachsen. (Foto: Bi.no)

BI-professor i internasjonal økonomi, Arne Jon Isachsen, mener det vil komme et opprør mot globalisering og frihandel basert på økende lønnsforskjeller og flytting av industriarbeidsplasser. Når 200 millioner kinesiske bønder flytter til byene for å arbeide, vil det bli en av de sterkeste faktorene som bidrar til å holde lønninger nede for ufaglært arbeidskraft.

- Dette vil føre til lønnspress nedover i vår del av verden, sier Isachsen.

Et av de tradisjonelle svarene politikere og næringslivet gir på denne utfordringen er en økt satsning på høyere utdannelse.

- Dette forutsetter jo at man har dyrkbar jord for kompetanse. Noen er smartere enn andre, men det er jo ikke tillatt å si i Norge, mener professoren.

Forskjellen mellom ufaglærte arbeidere og de med kunnskaper og ferdigheter som markedet etterspør, fører allerede i dag til økende lønnsforskjeller.

- Selv om frihandel fører til en større kake å fordele, vil vi ikke ha det fordi kakestykkene blir ulikt fordelt, mener han.

Dette kan på sikt føre til sterkere skattelegging av og begrensninger på å flytte kapital mellom land, i tillegg til flere handelshindringer. Ifølge rapporten vil dette riktignok føre til en jevnere fordeling, men på bekostning av økonomisk vekst og større spenninger mellom land.

Klima og kvoter

Økt engstelse for klimaforandringer på bakgrunn av lokale hendelser som springflo og flom, tørke og avlingstap, samt utdøende arter vil øke velgernes press på myndighetene for sterke klimatiltak.

- Problemet med Kyoto-avtalen er at de landene som har forurenset mest har fått de største kvotene. Egentlig burde det vært omvendt, sier Arne Jon Isachsen.

Forskeren foreslår personlige CO2-kvoter der markedet sørger for en fri prisdannelse der de personlige kvotene kan selges og kjøpes i et globalt marked.

- Alle mennesker er født like og skal derfor ha rett til å slippe ut like mye CO2 og andre klimagasser. Gjennom utslippskvoter basert på antall innbyggere vil energikrevende land som Norge måtte kjøpe kvoter av fattige land, hvilket fører til en omfordeling fra rik til fattig, sier han.

Isachsen legger til at markedet er langt bedre enn politikerne til å justere handel av kvoter. Denne handelen vil igjen føre til nedbygging av tollmurer og andre former for handelshindringer som opprøret mot frihandel førte til og vil igjen kunne bidra til markedsliberaliseringer og økonomisk vekst.

Omsorgsreform

Et annet fremtidsbilde som blir presentert er mulighetene og utfordringene den forventede eldrebølgen vil gi. Førsteamanuensis Kåre Hagen ved BI fortalte at eldre velgere foretrekker en trygghetspolitikk fremfor en endringspolitikk.

- Det er ofte endringspolitikken som fører til trygghet for velferd. Norske politikeres ryggmargsrefleks er å svare på enhver kritikk med å gi mer ressurser, derfor vil dette bli en utfordring, sa han.

En velgermasse hvor stadig flere vil være eldre vil ha forventninger om velferdsgoder hvor rettigheter er bygget opp gjennom et langt liv. Appeller om moderasjon for å redde velferdsstaten lenge etter deres død vil kun ha begrenset gjennomslagskraft. Hagen mener man godt kan bli mer kreative i forhold til politiske løsninger og foreslår en handlingsregel der offentlige helseutgifter ikke skal overstige 12 prosent av BNP.

- Kanskje man kunne lagt ned Lånekassen og innført et system der ungdom jobbet i omsorgssektoren i stedet for på McDonald's. Hvert årsverk i omsorgsarbeid kunne gitt ett år med gratis høyere utdanning, sa han og advarte mot en partipolitisk overbudspolitikk i konkurransen om de eldre velgerne.

Disse fremtidsbildene er del av en rapport som skal legges frem i sin helhet på NHOs årskonferanse på torsdag. NHO foreslår også konkrete tiltak for hvordan Norge bør organisere seg for å møte globaliseringens utfordringer og muligheter på best mulig måte.

---------------------------------------------------------------
Forsidefoto: flickr.com/photos/62464381@N00/131554687/

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus