Meny

Herman Berg: Her er årets beste skiver

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Herman Berg mener dette er de beste albumene i 2006:

1. Cracker - «Greenland»

Sommeren 2006 vendte jeg stadig tilbake til én låt på bilstereoen. Crackers «Something you ain't got" hadde den stiligste introstrofen jeg har hørt på flere år i en rockesang. På vei til hytta sang jeg av full hals, «Well the first dance cost me a quarter, and the second dance cost me my heart». Heldigvis var jeg alene i familiebilen, men det var ikke tvil om at den gamle vokalisten i 80-talls-heltene Camper Van Beethoven hadde truffet en nerve. Jeg ble noe skuffet da jeg skjønte at Cracker-sjef David Lowery ikke hadde skrevet perlen selv, men oppturen var enorm da jeg fikk høre hele det nyeste albumet «Greenland». Skikkelig støpt i gitarrock-sjangeren kommer perlene på rekke og rad. Bandet har holdt på i 15 år, med svært kompetente musikere som trommis Frank Funaro (Del-Lords, Dion, Nils Lofgren og Joey Ramone) og trekkspill-/keyboardist Kenny Margolis (Mink deVille, Smithereens og Camper Van Beethoven). Liker du melodiøse gitarlåter, er dette definitivt platen for deg.

Her er «Something you ain't got" som både er å finne på «Greatest hits» (redux) og «Greenland».

2. The Killers - «Sam's Town»

Hva kan jeg egentlig si? Denne CDen har duret og gått på spilleren min de siste månedene etter at Neste Klikks eminente musikkansvarlig nevnte noen uimotståelige referanser i sin musikkanmeldelse.

The Killers stjæler, det er det ingen tvil om. Men de rapper så åpenlyst, og med såpass stil, at jeg faller pladask. En plate som får meg til å pense vokalakrobatikken inn på de gærne Mael-brødrene i The Sparks og assosiere arrangementet med Springsteens E-street Band, får definitivt min oppmerksomhet. Det hele er så pompøst og så deilig at det er en klar aspirant til førsteplassen.

Favorittlåt «When you were young», se den stilige videoen her.

3. Jerry Lee Lewis - «Last man standing»

Hvis jeg oppdaget The Killers sent, var det oppløftende å se at en betydelig eldre Killer er tilbake. 50 år etter at han deltok i den berømte superjammen i Sun Records (se mer om «Million Dollar Quartet» i Wikipedia), er han på veien med et knallsterkt album. Tittelen «Last man standing» spiller på at han er den siste igjen av kvartetten. Elvis forsvant først, deretter Carl Perkins og så Johnny Cash (og innimellom Roy Orbison som også begynte karrieren i Sam Phillips' solrike studio). Inngikk noen et veddemål i 1956 på at Jerry Lee skulle overleve disse fire legendene, er de garantert rike i dag. Mannens liv synes å ha vært en sammenhengende rock'n' roll-turné. Derfor virker det helt korrekt at han starter 2006-albumet med Led Zeppelin-klassikeren fra 1971. Zeppelin-gitarist Jimmy Page er selvsagt med på «Rock'n' Roll» og på resten av de til sammen 21 låtene, stiller et lag med storheter opp for The Killer. Om ikke Elvis, Carl, Roy og Johnny rakk å bli med, så holder det vel med navn som Mick Jagger, Keith Richards, BB King, Bruce Springsteen, Neil Young, Ringo Starr, John Fogerty, Rod Stewart, Eric Clapton og Willie Nelson. For å nevne noen. Stones-klassikeren «Honky Tonk Woman» får et helt nytt og svært sprettent refreng med 71 år gamle Jerry i førersetet. Og John og Paul i et band kalt the Beatles får sterk konkurranse av Jerry Lee og Little Richard i «I saw her standing there». Jeg gleder meg som en unge til konserten i Oslo konserthus i mars.

* Smaks- og synsprøve: Vil du høre det nyskapte Stones-refrenget, kan du se og høre det her (duett med Kid Rock).

* Smaks- og synsprøve: Stilig video, med en animert Jerry Lee som raser rundt i Springsteens rosa Cadillac.

4. Bo Kaspers Orkester - «Hund»

Årets definitive overraskelse. Jeg har alltid oppfattet Bo Kaspers som et kjedelig, intetsigende, småjazzy band før de snek seg inn i platestabelen min i sommer. Nå har de knust all skepsis med 11 knallsterke låter. I disse vanskelige albumtider, med fokus på nedlasting, enkeltlåter, lister og samleplater, er det bare å sette CD-spilleren på «Play». La det rulle og gå. Etter å ha fordøyd Stones-riffet i tittelsporet, kan du gjerne forsøke deg på en kjøretur med «En man du tyckte om». Gitaren glir av gårde i det jevne terrenget, og du mister aldri farten. Det er bare å trykke litt ekstra på gassen når du glir over i ultrakommersielle «I samma bil». Og hvis du absolutt må, kan du hoppe til spor seks. «En dag att bli kär på» er en flott popsang, med sterke overganger og et nydelig arrangement. Jeg hadde aldri trodd at Bo Kaspers skulle stå på en av mine musikklister, men du verden så hyggelig det er å bli overrasket.

Les vår egen anmeldelse av platen.

5. The Hold Steady - «Boys and girls in America»

Siden jeg begrenser meg til kun fem album, tenkte jeg å holde av denne til et norsk album. Jeg var i ferd med å donere plassen til veteranene i Minor Majority som med «Reasons To Hang Around» har begått nok et helstøpt album. Men så slo det meg at denne utsatte plassen heller kunne gå til en nykommer, og da var kritikerfavorittene 120 Days fra Kristiansund nærmest. Men deres tyskinspirerte elektroniske dysterhet, med klare assosiasjoner til Joy Division, falt ikke helt i smak denne dagen. Dermed ble det heller en yngre utgave av Bruce Springsteen som snek seg inn. Slett ingen norsk artist, men «what the hell!» For Craig Finn må jo være en reinkarnasjon av ultraamerikanske Bruce. Vel, det er mulig at avdøde Phil Lynott i irske Thin Lizzy er lei av å være rockeengel og har steget ned for å hjelpe den godeste Finn. Men uansett har det blitt et meget bra tredjealbum for The Hold Steady, med en intensitet som mange yngre band bør merke seg. Man kommer langt med vilje og evne til å formidle.

* Smaks- og synsprøve: Her kan du finne videoen til «Chips Ahoy»

* Les vår egen anmeldelse av platen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus