Pia Skevik: Her er årets beste skiver
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
1. Omar - «Sing (If You Want It)»
Briten Omar blir gjerne kalt «gudfaren av britisk soul», og med «Sing... If You Want It» snur ikke akkurat Marlon Brando seg i graven. Nå, snart 17 år etter debuten med albumet «There is Nothing Like This», fortsetter han å mikse sjangere, fra pur soul med Stevie Wonder som gjest, til undergrunnsinspirert hiphop med Common. Omar presterer fabelaktig vokalt og har nok en gang klart å lage originale og inspirerende melodier. Mitt
absolutte favorittalbum i 2006.
2. Marit Larsen - «Under The Surface»
Jeg er ikke spesielt «jentete». Jeg liker ikke høye hæler, jeg liker ikke skjørt, jeg liker ikke sutremusikk og jeg liker ikke babystemme. Det var akkurat de fire elementene jeg «forventet» av platen til Marit Larsen, men hei, hvor feil man kan ta. «Under The Surface» er som en løk, du finner noe nytt for hvert lag. Og du klarer ikke å høre den bare én gang, den er melankolsk og fengende om hverandre. Noen av mitt livs fineste opplevelser så langt har jeg hatt til denne platen. Hadde Marit Larsen bare vært født i USA, så hun kunne ha nådd ut til den publikumsmassen hun fortjener.
Smaksprøve: «Don't Save Me»
3. Justin Timberlake - «FutureSex/LoveSounds»
Her kunne det nesten like gjerne stått om albumet til Nelly Furtado, for hvis det er en ting Justin har bevist med denne platen, er det at han gir produsentene sine verdens største spillerom, og dette er - i likhet med skiva til Nelly - Timbalands skive mer enn Justin sin. Men dette har utvilsomt vært Timba's år, og produksjonen er upåklagelig. Hva Justin angår, kan man si at han med forrige album prøvde å være Michael Jackson, og på dette gjør sitt ypperste for å etterlikne Prince. Det går selvsagt bare halvveis, men jeg gleder meg til neste produsent og neste forbilde. Altså, neste Justin-skive.
Smaksprøve: «My Love»
4. Snoop Dogg - «Tha Blue Carpet Treatment»
YES! Der var han tilbake. Og endelig har han klart å kombinere de to elementene vi elsker han for. Han er musiker OG gangster, og det er befriende, til tross for at de poppete hitsa han har smelt ut de siste årene absolutt har funket på dansegulvene. Men nå er det knallhard og supermjukt om hverandre, med elementene han en gang i tiden rekrutterte fansen sin med. Glem Justin, Snoop og Diddy blir årets konsert i Spektrum.
Smaksprøve: «Vato»
5. Amy Winehouse - «Back to Black»
Et rendyrket soulalbum som funker like godt på dansegulvet som i stua til mormor. Hvis mormor ikke hører så godt etter på tekstene, vel og merke. Amy Winehouse solgte til platinum med forrige album og har absolutt vokst kraftig med dette.
Smaksprøve: «Rehab»
6. Al Jarreau & George Benson - «Givin it Up»
Ikke bare har denne fantastisk «cheesy» heismusikk-skiva reddet mange middagsselskaper jeg har vært i, den har skaffet meg en date, og fått flere i omgangskretsen min til å tro at jeg er et musikalsk leksikon. Legendene bruker Patrice Rushen på klaver, de inviterer Macca inn i studio og gjør en liten låt med selveste Herbie Hancock. For ikke å snakke om at de tør å covre John Legends «Ordinary People». Du burde teste det en gang: spill den, og alle tror du er det oppvakte geniet som fant orginalen!
7. Lily Allen - «Allright, Still»
Lille Lily er så rå og rampete at man nesten ikke kan la vær å like henne. Til tross for at debutalbumet «Allright, Still» kanskje ikke er verdens mest fantastiske produkt helhetlig sett, blir Lily, med sin provoserende stil et slags musikkens «pokemon»-fenomen for 2006. Det er mulig at bare «myspace-kidsa» virkelig forstår hva dette handler om. Men den er overalt og utrolig fengende.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Smaksprøve: «LDN»
8. John Legend - «Once Again»
Den vokser på deg, og den viser at han har vokst. «Once Again» er et sårere og mer ydmykt album enn «Get Lifted» var, det er også større og mer uovertruffent. Legends stemme er det selvsagt ingenting å si på, og nå som han har råd til å ta med så mange fantastiske låtskrivere,
må det jo bli bra.
Smaksprøve: «Heaven»
9. Damien Rice - «9»
Jeg prøver ikke være morsom her, bare fordi det er 9. plass og skiva heter «9». Dette er en nydelig rolig plate, sår og modig, inkluderende og passiv. Passer bra i bakgrunn og til helt ny kjærlighetssorg.
Smaksprøve: «Elephant»
10.
Kelis - «Kelis Was Here»
Hun kom, hun så, hun vant. Med hits som «Bossy» er det ingen tvil om at Kelis var her, og det er heller ingen tvil om at hun kommer tilbake. En variert plate, de har klart å klemme inn noe for enhver smak mellom alle hitsa.
Smaksprøve: «Weekend»
