Meny

Julen nærmer seg i Tyrkia

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Julen nærmer seg med stormskritt i Tyrkia. Julen, og et knippe andre høytider, avvikles i Tyrkia med brask og bram på nyttårsaften. Oppe i det hele rager en frisk debatt om julens mening.

Bildetekst: Nyttårstre foran kjøpesenteret Armada i Tyrkias hovedstad Ankara. Mange er skeptiske til julens moderne verdier, men julens egentlige budskap når nok frem til slutt. Foto: Kristian Vanberg/Neste KlikkBildetekst: Nyttårstre foran kjøpesenteret Armada i Tyrkias hovedstad Ankara. Mange er skeptiske til julens moderne verdier, men julens egentlige budskap når nok frem til slutt. Foto: Kristian Vanberg/Neste Klikk

Som med så mye annet i Tyrkia møtes øst og vest også i jula. I år sammenfaller feiringen av jul, nyttår, Mohammeds erobring av Mekka og den fire dager lange Kurban Bayramı - og alt skal feires på en gang.

De fleste blir overrasket over at julen feires i Tyrkia, men tradisjonen har et solid fotfeste og feires med både julegaver, nyttårstre, nyttårsnisse og fest - alt på vår nyttårsaften.

Med det blandes øst og vest, kristendom, islam og hedenske tradisjoner i et symbolsk sammensurium. Strø på med materialistisk gavehysteri og magedans - og forvirringen er total.

Vi prøver oss på en forklaring.

Nyttår har blitt feiret i Tyrkia siden 1920, da Tyrkia etter det Ottomanske rikets fall bestemte seg for å vende seg mot Vesten og tok i bruk den gregorianske kalenderen.

Tyrkerne merket seg at julen var en trivelig tradisjon, men de hadde ingen interesse for feiringen av Jesu fødsel. Heldigvis hadde de heller ikke noe problem med den - Jesus er jo en anerkjent profet i den islamske lære. Så de strippet julen for religiøs mening og importerte den som en populær vestlig tradisjon. Juletre og julenisse ble nyttårstre og nyttårsnisse. Tradisjonen ble kopiert i den grad det var mulig med nyttårsgaver, vin og sang.

Som en reaksjon begynte islamske organisasjoner å fremme feiringen av Mohammeds erobring av Mekka, et religiøst alternativ med hijab istedenfor alkohol, og Koranen istedenfor julegaver. En konfrontasjon, eller en forening av de to tradisjonene var, og er vel fortsatt, uunngåelig.

I år tilspisser situasjonen seg ekstra fordi den første dagen i den fire dager lange Kurban Bayramı, som markerer profeten Ibrahims (Abrahams) vilje til å ofre sin sønn Ishmael (Isak) for Allah, faller på nyttårsaften.

Dette kan føre til at mange "moderate" tyrkere vil gå i moskeen om morgenen for å markere Kurban Bayramı, for så å feire jul og nyttår med alt det innebærer av utskeielser om kvelden.

Dette legger ingen demper på nyttårsstemningen, men debatten om feiringens mening har tatt av.

Ali Bardakoğlu, lederen for Tyrkias direktorat for religiøse affærer og landets høyeste religiøse autoritet, har en avslappet holdning til situasjonen.

- Å drikke alkohol er forbudt i islam, men folk har rett til å ta egne valg i tråd med deres frie vilje, uttalte han da han ble spurt om feiringen og bruk av alkohol i den sammenheng.

Han påpeker allikevel at nyttårsaften og Kurban Bayramı er forskjellige tradisjoner og at de ikke må bli forvekslet.

Andre har større problemer med å akseptere den jevne tyrkers pragmatiske forhold til nyttårsfeiringen.

En lederartikkel ved navn "Vi burde ofre julen" i den konservative publikasjonen Anadolu Gençlik, beskrev nyttårsnissen som en demon og kritiserte julens korrumperende effekt på det tyrkiske samfunnet.

Dette høres mistenkelig kjent ut fra julefiendtlig retorikk i Norge og Vesten for øvrig.

- Det handler bare om gaver, sier Gulsen Solakci, en muslimsk journalist.

Etter hvert får vi håper julens virkelige budskap trenger igjennom støyen fra salgskampanjer og merkevarebygging både i øst og vest. Materialisme, verdifattigdom og historieløshet er nyttige felles fiender i det julen skal finne sin moderne identitet.

- Det handler om familie, kjærlighet og om å bry seg om hverandre, sier Tulin Senseli, en tyrkisk professor.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus