Jakten på julestemningen (22)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Naturen klarer ikke bestemme seg for hva slags vær det skal bli. Men juletreet er endelig på plass.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fram mot den 24. desember skal jeg hver dag ta min personlige temp på julestemningen og gi karakter fra 1 til 10 julekurver.Fram mot den 24. desember skal jeg hver dag ta min personlige temp på julestemningen og gi karakter fra 1 til 10 julekurver.

I natt har naturen hatt et skikkelig oppgjør på om den skal servere oss en varm eller en kald jul. Lenge så det ut til at varm skulle stikke av med seieren. Varm har nemlig servert oss pluss åtte grader og 65 millimeter nedbør siste døgn.

Men etter en intens kamp med lyn og torden, ser det nå ut til at kald har trukket det lengste strået. Og kald har feiret seieren med å jage vekk regnet og pøse på med hagl og bare én plussgrad, slik at bakken igjen er hvit.

Og innimellom elingene har vi fått ordnet med juletreet. Jeg var ute for en time siden og sagde ned en av tretoppene i hagen. Det føltes som litt av et risikoprosjekt, ettersom tommelfingerregelen er å holde seg så langt unna trær som mulig når det lyner og tordner. Man skal i hvert fall ikke klatre fem meter opp i treet for å sage ned toppen. Det er jeg ganske sikker på.

Men så er da juletre-tradisjonen vår hjemme på Sortland litt utenom det vanlige.

I min familie bruker vi nemlig ikke ha så fine juletrær. I stedet gjør vi litt ekstra stas på de stygge. Jeg tror det var moren min sin idé. Men det kan også være Tom sin. Når jeg tenker meg om, tror jeg heller at det var Tom sin. Han sa det ordrett en gang, husker jeg. Da var jeg kanskje fjorten og så hadde vi gått langt inn i skogen på jakt etter et glitrende tre. Det var snø opp til midjen. Vi var ganske slitne. Vi hadde gått langt. Og så sa Tom at 'egentlig er det mer i julens ånd å finne et stygt tre - og så heller gjøre ekstra stas på det'.

Så sånn ble det. Vi ga opp letingen etter et fint tre. Og så begynte vi heller å speide etter et stygt. Det var mye morsommere. Jo styggere, dess bedre.

I det siste har vi ikke en gang gått særlig langt for å finne disse stygge trærne. Vi har bare tatt med oss en stige og en sag, og så klatret opp i en av grantoppene i hagen - og saget ned et par meter.

Det har de siste årene resultert i følgende trær:
Et siamesisk tvilling-juletre.
Et juletre med bar rygg.
Et helt skjevt juletre.
Et juletre uten topp.
Et juletre som er større oppe enn nede.

Og så fjorårets juletre som fikk navnet 'Marilyn'. Det var en finere måte å si at treet hadde noen grener som stakk opp på siden, omtrent som kjolen til Marilyn.

Årets tre føyer seg fint inn i rekken. Det er nokså nakent og pjuskete. Og brunsvidd i tuppene. Men høyden er fin. Den er akkurat slik den skal være.

Jeg gleder meg til å få det pyntet.

Julestemning 22. desember:



Dagene mot jul:


1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |