Meny

Bush nekter å lytte – tror USA vil vinne

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Bush nekter å følge de rådene han har fått. Han tror ennå at USA kan vinne krigen i Irak.

Han vil ikke sette opp en tidsplan for tilbaketrekning av de amerikanske styrkene fra Irak, han vil ikke få i gang en dialog på høyt, politisk plan med nabolandene Iran og Syria om et samarbeid om å løse krisen i Irak, og han viker ikke i sin støtte til den irakiske presidenten Nouri al-Maliki.

I stedet tyder alt på at han vil sette inn en økt militær styrke på 15.000 - 20.000 soldater, for å gjøre en siste, massiv krigsinnsats for å renske opp i Bagdad, for så å overlate kontrollen til landets egne myndigheter. Og i stedet for å akseptere militære bekymringer om at den amerikanske hæren ikke tåler å sende flere soldater til Irak, vil han øke antall soldater i hæren.

(Foto: REUTERS/Larry Downing (UNITED STATES)/Scanpix)(Foto: REUTERS/Larry Downing (UNITED STATES)/Scanpix)

 Dette går fram av et intervju president George W. Bush har hatt med avisenWashington Post. Der sier han også at USA «verken vinner eller taper krigen i Irak». Videre sier han at når han tidligere har sagt at USA vinner krigen i Irak, er det ikke ment som en faktisk beskrivelse av situasjonen akkurat nå. Han sier det er mer en vurdering på lengre sikt om at «USA kommer til å vinne krigen i Irak».

Få jobben gjort


De siste par ukene har presidenten brukt mye tid på å diskutere Irak-situasjonen med militære og utenrikspolitiske eksperter i Washington. Etter et møte i Pentagon, sa Bush at risikoen er for høy og konsekvensene for alvorlige til at han kan overlate Irak til ekstremistene, som han uttrykker det.

Presidenten valgte åpenbart intervjuet med Washington Post som en anledning til å gi beskjed om at det ikke var aktuelt å trekke seg ut av Irak før «jobben er gjort». Hans oppfatning av folkemeningen er ikke at flertallet av velgerne vil «trekk styrkene ut nå», men at de heller sier at «se å få gjort jobben vi dro dit for å gjøre».

Dyster statisikk


For få dager siden sendte det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon ut tall som viser at det fra august til desember i år, hver uke har vært i gjennomsnitt 960 angrep mot amerikanske og irakske mål i Irak. Det er flere enn noen gang siden juni 2004, da den midlertidige lokale regjeringen ble etablert.

Det britiske kringkastingsselskapet BBC sendte samtidig ut en oversikt over tapstallene i Irak siden landet ble invadert av den amerikansk-ledede internasjonale styrken i mars 2003. Disse viser at 3.112 utenlandske soldater har mistet livet i Irak, hvorav 2.868 amerikanske soldater. I den internasjonale styrken har Storbritannia mistet 125 soldater. To danske soldater har også mistet livet.

Ifølge BBC er det helt umulig å ha en klar oversikt over hvor mange sivilpersoner som har mistet livet. Landets egne myndigheter sa i november at mellom 100.000 og 150.000 mennesker er drept, mens en uavhengig gruppe (Iraq Body Count) som følger mediedekningen av krigen, mener at cirka 50.000 sivilpersoner har mistet livet. Av disse er 2.500 lokale politifolk.

Det britiske, medisinske tidsskriftet The Lancet mener imidlertid at så mange som 655.000 mennesker har mistet livet «som en konsekvens av krigen», slik tidsskriftet uttrykker det.

- Tåler ikke å sende flere styrker


Den tidligere amerikanske utenriksminister Colin L. Powell sa nylig at USAs hærstyrke ikke ville tåle å sende flere soldater til Irak. Han har imidlertid ikke antydet hvor mange flere soldater hæren vil kunne trenge annet enn et tidligere anslag om en nødvendig økning på et sted mellom 15.000 og 30.000 soldater.

Da terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York fant sted den 9. september 2001 besto USAs hærstyrke i følge New York Times av 484.000 soldater. Da godkjente Kongressen en økning med 30.000 soldater, og målet er at nedre grense skal være 514.000 soldater, mens det offisielle tallet i dag er 507.000. Den amerikanske hærstyrken har vært langt større under tidligere kriger. Under Korea-krigen i 1950-årene besto USAs hær av 1,6 millioner mann, noe færre under Vietnam-krigen i 1960-årene mens styrken i 1970 og 1980-årene har ligget rundt 800.000 soldater.

I januar skal Bush legge fram sin nye strategi for USAs kamp i Irak for de to siste årene i sin presidentperiode. Han velger sannsynligvis presidentens årvisse tale om «Rikets tilstand» for å gjøre det. Det har vært ventet at Bush ville vise en noe mer ydmyk holdning overfor Irak, etter at opposisjonspartiet vant kongressvalget i november. Da tapte presidentens parti flertallet i begge kamrene i Kongressen, både Representantenes hus og Senatet. En uavhengig studiegruppe under ledelse av familievennen og tidligere utenriksminister James Baker ble opprettet for å gi presidenten råd om Irak, men den kom til andre konklusjoner.

Det var tilsynelatende ikke de rådene Bush ønsket å høre.

Mer i Neste Klikk:


Bush har fått råd, men vil han lytte til dem?

Bush søker Irak-løsning i skyggen av Vietnam

Bush og Bauer

Bush tviler på seier i Irak

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus