Musikalske julegavetips

Å kjøpe musikk til venner og bekjente er en risikoidrett. Men et liv uten risiko er i beste fall kjedelig. Mitt viktigste råd er derfor: Velg et album du selv omfavner med armer og bein. Men skulle du

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Litt bråkjekk i ingressen, kanskje? Det er nemlig mange som ikke aner hvor de skal begynne å lete i bunken av cd'er som stirrer mot dem i platebutikken. Men ikke vær redd. Her kommer det noen musikalske forslag som ganske sikkert vil gi deg en klapp på skulderen julaften. Og for at forslagene skal fungere har jeg delt tipsene inn i kategorier som gjenspeiler musikkinteressen hos mottakeren av presangen.

KATEGORI 1: «Amøben»

Selv om du bare er en anelse musikkinteressert kjøper du et av dine favorittalbum til «Amøben». For her er påvirkningsmulighetene enorme. Er du derimot lite orientert om hva som skjedde i musikkåret 2006, kan «Amøben» få ett av følgende album:

Scissor Sisters: «Ta-Dah»

: Dette er et perfekt album for alle som vokste opp på 70- og 80-tallet. Artister som Bee Gees, Donna Summer, Supertramp, Blondie, Leo Sayer, Elton John, Roxy Music, Gilbert O'Sullivan og Duran Duran, leker seg i et lydbilde som er spekket med fengende 70- og 80-talls disco og softrock.
Smaksprøve: «I Don't Feel Like Dancing».

The Killers: «Sam's Town»:

Akkurat som Scissor Sisters er dette retromusikk, men langt mer rocka. På «Sam's Town» møter Bruce Springsteen både Meat Loaf, U2, David Bowie og The Cure. Storslått produksjon og mange melodiøse låter det er vanskelig ikke å like. Ganske fett, med andre ord.
Smaksprøve: «When You Were Young».

The Feeling: «Twelve Stops And Home»

: The Feeling har fylt sin musikalske gryte med melodier, koring og hooks, som foruten å ha en distinkt egenart, sender tankene til band som Queen, Supertramp, 10CC og Wings. Krydret med litt Beach Boys og noen dråper Squeeze.
Smaksprøve: «Never Be Lonely».

KATEGORI 2: «Følger med litt, jeg»


Scissor Sisters og The Killers fungerer sannsynligvis også i denne kategorien, men for å være på den sikre siden kan du kjøpe følgende album:

Albert Hammond Jr.: «Yours To Keep»

: The Strokes gitaristen Albert Hammond Jr. lager musikk i krysningspunktet Beach Boys og The Beatles. Et sjarmtroll av et album med mange gode låter vedkommende neppe har hørt tidligere.
Smaksprøve: «Back To The 101».

James Yorkston: «The Year Of The Leopard»:

Det fine med Yorkston er at han først og fremst høres ut som seg selv. Han har på sett og vis funnet sitt eget lille rom innerst i gangen i det som gjerne defineres som folkrock. Utrolig mange fine låter fra en artist vedkommende garantert ikke har hørt om.
Smaksprøve: «Steady As She Goes».

Jarvis Cocker: «Jarvis»

: På «Jarvis» hopper Cocker elegant frem og tilbake mellom 60- og 70-tallet. Et tidvis «mektig» lydbilde á la Phil Spector/Jack Nitzsche kombineres med små doser glam- og punkrock. Jarvis' gamle helt Scott Walker lusker selvfølgelig rundt i flere av låtene.
Smaksprøve: «Running The World»

KATEGORI 3: «Ganske peiling»


Her nytter det ikke med Scissor Sisters og The Killers. Selv Albert Hammond Jr. kan allerede befinne seg i cd-hylla. James Yorkston er derimot en trygg investering vedkommende vil sette pris på. Følgende album vil også gjøre inntrykk:

Lloyd Cole: «Antidepressant»

: En utrolig cool herremann som har laget sitt beste album på flere år. Og nok en gang er kombinasjonen fengende melodier og underfundige og intelligente tekster oppskriften. Er du i godt humør kan du spe på med debutalbumet «Rattlesnakes» også. Og da helst DELUXE-utgaven.
Smaksprøve: «Perfect Skin»

Pernice Brothers: «Live a Little»:

Et av årets beste album. Pop møter rock på en utsøkt og intelligent måte. Ikke et svakt spor, bare juba-juba. Alle låtene har noe av betydning å formidle. Noe som får blodet til å bruse.
Smaksprøve: «Somerville»

Cat Power: «The Greatest»:

Flotte soulfylte ballader med blås og indi-faktor. Chan Marshall synger som en dronning om brusten kjærlighet og livets harde realitetet. Nydelig og skjørt.
Smaksprøve: «Living Proof»


KATEGORI 4: «Peiling»

Pernice Brothers og James Yorkston går med et nødskrik. Men her må det trolig graves dypere i bunken. Vi snakker cred-band som fremdeles er rimelig ukjente for det norske folk. Som for eksempel:

The Mountain Goats: «Get Lonely»:

Selv om lydbildet er skåret ned til et minimum, er arrangementene storslåtte i sin minimalistiske form. Akkustiske gitarer, piano, blås, stryk og slaginstrumenter forsterker det vemodige og dramatiske innholdet i tekstene. Det hviler en vaklevoren og skjør stemning over det hele. Et «må ha-album» for musikkdyrkere.
Smaksprøve: «Woke Up New».

The Hold Steady: «Boys And Girls In America»

: The Hold Steady har laget et kanonbra og fett rock'n'roll album. Med sin blanding av hardcore, tradisjonell rock, fengende refrenger og utsøkte tekster fremstår de som et modent og moderne band som står på terskelen til å erobre verden. Bruce Springsteen møter Hüsker Dü. Eller noe sånt.
Smaksprøve: «Chips Ahoy»

Moneybrother: «Pengabrorsan»:

Et fyrverkeri av et album der Moneybrother tilfører sine utvalgte favorittlåter ny og eksplosiv kraft. En utrolig prestasjon med tanke på at flere av låtene i utgangspunktet ble utropt til klassikere for lenge siden i mitt eget lille musikkunivers.
Smaksprøve: «Dom vet ingenting om oss»


KATEGORI 5: «Skikkelig peiling»

Vedkommende har selvfølgelig sjekket ut alle de foran nevnte albumene. En selvsikker briefer man trenger å dytte ned fra pallen i noen øyeblikk. Noe du gjør ved å kjøpe følgende album:

Dan Sartain: «Join Dan Sartain»

: Dan Sartain er en skummelt kul fyr som spiller noe som kan beskrives som skranglete og punka rockabilly krydret med countrytakter og meksikanske rytmer. Og tekster som får deg til å fryse på ryggen. En sjelden blomst som fortjener all den oppmerksomheten han kan få.
Smaksprøve: «Replacement Man»

Nikki Sudden: «The Truth Doesn't Matter»

: Nikki Suddens siste album; han døde i mars i år, er en av hans fineste noensinne. Liker vedkommende band som New York Dolls, Rolling Stones og Mott The Hoople, er dette albumet en gave i seg selv. R.I.P.
Smaksprøve: «Green Shield Stamps»

Ben Kweller: «Ben Kweller»:

Smektende pop kombineres med deilig naive tekster om ungdommelig kjærlighet på en forfriskende og tiltalende måte. Et godt skjult skatt som er en fryd for øret.
Smaksprøve: «Sundress»

KATEGORI 6: «Har alt!»

Her er det bare å bla opp. For det er kun bokser som gjelder. Og i år er det kun en boks som teller:

Forever Changing: The Golden Age Of Elektra Records 1963-1973 - Limited Deluxe Edition (5CD):

Denne boksen, som koster cirka 1600 kroner, er selvfølgelig beregnet på musikkelskere som har utviklet seg til nerder. Kun 4000 eksemplarer er trykket opp. Noe som passer bra for en nerd. Du må IKKE kjøpe billigvarianten til cirka 550 kroner.

Skulle dette bli for dyrt kan du satse på at vedkommende i et øyeblikks forvirring ennå ikke har skaffet seg den utmerkede boksen om den merkverdige produsenten Joe Meek:

Joe Meek: Portrait Of A Genius.

Den ferske Paul Weller- boksen:

Weller: Hit Parade

er også en mulighet.

Som siste utvei kan du klinke til med følgende album:

The Sleepy Jackson: «Personality»:

The Sleepy Jacksons Luke Steele er den nye kongen av pop. Og «Personality» er et album man må ha. Sånn er det bare. Men faktum er at denne juvelen ligger godt skjult i de fleste platebutikkene. Grav den frem, og du blir julas mest populære julenisse.
Smaksprøve: «Devil Was In My Yard»

Personvernpolicy