Hvor var du, egentlig?

Artikkelen fortsetter under annonsen

En lokal, rumensk tv-stasjon skal mimre om revolusjonen i 1989, men alt går så pinlig galt som det kan få gått i direktesendinger, og fortiden er ikke hva den engang var i denne bleikgråe, fyllesjuke

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om det ikke er helt påkrevd, så skader det ikke å ha sans for den klamme tristessen, tilværelsens absurditet og galgenhumoren i forsofne kroker av det post-kommunistiske Øst-Europa dersom du skal få fullt utbytte av Corneliu Porumboius seige debutfilm.

Sanne løgner


Foto: ArthausFoto: Arthaus

Det hjelper nok også å friske opp basiskunnskapen om de rumenske revolusjonsdagene i desember 1989. Ellers faller man kan hende litt ut når det refereres til Timişoara, Securitate og Ceauşescu, men det er ikke så nøye.

Viktigere er det å føle empati med regionens omskiftelige forhold til historiske fakta. Her hadde flere generasjoner blitt flasket opp på rutinemessig forvrengning av tingenes tilstand, og brått skulle alle gamle sannheter forkastes og nye skapes.

Folk levde i et samfunn der løgnere ble belønnet, historieforfalskning var offisiell politikk og ærlighet var livsfarlig. Gamle vaner kan være vonde å vende.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I «Hvor var du, egentlig?» overlever folk på livsløgner og vodka. Det er en film om hvor skjør fortiden og minnene om den er. Om hvorvidt det har noe å si om du jobbet i Securitate eller stod på demokratiforkjempernes barrikader i 1989, når det likevel er for sent å gjøre noe som helst med det. Blant annet.

Øst for Bucuresti

Foto: ArthausFoto: Arthaus

Vi skal til en navnløs liten by et stykke øst for Romanias hovedstad Bucuresti.

Virgil Jderscu (Teodor Corban) driver en ikke helt oppegående lokal tv-stasjon, og han sliter med friske ideer til sitt faste innrigningsprogram.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det nærmer seg jul, og dermed nok en årsdag for dramatiske begivenheter i landets nære historie. Virgil bestemmer seg derfor for å finne ut om det virkelig var noen dristige revolusjonsdeltakere i hjembyen.

Kan det være slik at alle var feige, treige og ventet til regimet var falt - det vil, etter denne filmens definisjon, si klokka 12:08 den 22. desember 1989 da ekteparet Ceauşescu rømte i helikopter - før de torde trekke ut på torget og rope slagord?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto: ArthausFoto: Arthaus

Virgil får pisket et par gamle kjenninger inn i studio. Den ene er den nervøse pensjonisten Piscoci (Mircea Andreescu), som for tiden er mest opptatt av å finne en rein og hel julenissedrakt for sesongen.

Den andre er den alkoholiserte læreren Manescu (Ion Sapdaru), som har nok en fyllesjuk dag med ubetalt gjeld til alle sine svirebrødre og en gretten kone som venter hjemme.

Miserabel moro

I stil og tone er filmen gjennomgående preget av blek, kald håpløshet. Når snøen faller minner den bare byens innbyggere om at det snart vil være slaps og søle i gatene. Juletreet Manescu drasset med seg hjem i fylla ser ut som det har snublet i en snøfreser. Det gjør han også.

Store deler av handlingen sees gjennom det nedslitte tv-studioets eget kamera. Det balanserer ustøtt på en defekt tripod, fokuserer feil og bommer konsekvent på motivet. Den mislykkede filmingen blir til et ganske så vellykket filmatisk grep. Den tekniske håpløsheten vokser gradvis til hysterisk morsomme høyder, og holder oss konstant påminnet om situasjonens generelle miserabelhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto: ArthausFoto: Arthaus

«Hvor var du, egentlig?» har blitt godt mottatt både hjemme og ute. Den ble storvinneren under Transilvania internasjonale filmfestival tidligere i år, og tok også med seg et par priser fra Cannes.

Jeg mistenker at jubelkorene i vest og øst ser noe ulike kvaliteter i filmen. Kan hende opplever rumenere filmen som en avvæpnende, men nødvendig og litt sårt oppgjør, mens vesteuropeere i større grad fryder seg over å få sine visjoner om en gusten, nedslitt østblokktilværelse bekreftet fra innsiden.

Men selv om filmen i stor grad er rotfestet i det spesifikt historiske og rumenske, byr den også på mer universelle observasjoner om den menneskelige tragikomedie. Om vårt behov for livsløgner og masker. Og julenissedrakter.