Jakten på julestemningen (20)

Endelig har jeg kommet hjem til nord. Men det regner - og jeg finner ikke rommet mitt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fram mot den 24. desember skal jeg hver dag ta min personlige temp på julestemningen og gi karakter fra 1 til 10 julekurver.Fram mot den 24. desember skal jeg hver dag ta min personlige temp på julestemningen og gi karakter fra 1 til 10 julekurver.

For et par uker siden skrøt jeg julestemningen hjemme på Sortland langt opp i skyene. Jeg brukte store ord i min skildring av julas fortreffelighet der oppe. Jeg skrev blant annet at når snøen, nordlyset og mørket er ramme, så kommer julestemningen enten man vil det eller ikke. På et punkt i teksten, nevnte jeg sågar Betlehem i samme åndedrag som jeg nevnte Sortland.

I ettertid skjønner jeg at dette ble litt for mye, og at fallhøyden er enorm. Jeg har nemlig akkurat kommet inn døren på Sortland, og må sørgmodig konstatere at her er det regn og vått.

Dessuten hadde jeg kanskje trodd at mitt gamle soverom skulle bevares som et slags tempel over livet mitt. Men neida. Det har nå blitt overtatt av lillebroren min, slik at han nå har to rom. Og jeg ingen.

Nå spør jeg hva han synes om det. Om han synes det er rettferdig.

- Synes du det er rettferdig at du har to rom og jeg ingen, spør jeg.

- Jeg tenker ikke slik i det hele tatt, svarer lillebroren min. Han mener det rommet jeg sikter til har blitt et kontor, og at det derfor faller utenom hans embedsområde.

Vel vel. Jeg bestemmer meg for å la temaet ligge. Det er jo snart jul og all ting. Derfor spør jeg heller om noe annet. Jeg spør om lillebror er i julestemning. Han har jo vært hjemme i to uker allerede. Har julefreden senket seg?

- Jeg er vel ikke i julestemning akkurat, men jeg har i det minste feriefølelse, svarer han.

- Har du hatt noen kalendere da?

Det har han ikke. Jeg forteller at jeg har hatt tre. Han synes det høres mye ut.

- Det er jo ikke helt rettferdig at du har hatt tre kalendere, og jeg ikke har hatt noen, sier han og ser på meg. Han mener vel at det skal veie opp for det med rommene.

Jeg svarer at han muligens har et poeng, men at det i såfall er et lite ett. For om han virkelig hadde ønsket seg en kalender, kunne han godt ha fikset den biffen selv.

- Jeg spiste opp den siste kalenderen min i går, fortsetter jeg. Den var nemlig så stor at jeg ikke kunne ta den med meg i bagasjen.

Så legger jeg ut i det vide og det brede om hvordan jeg satt i sofaen hjemme i Oslo i går kveld, og åpnet alle lukene fram til julaften. Etter at jeg dagen i forveien hadde lest om funn av mark i samme kalender som min, dissekterte jeg hver eneste sjokoladebit på jakt etter mark. Det ble et fryktelig søl. Og jeg ble ganske kvalm.

- Sjokolademark, gjentar jeg.

Lillebror følger bare historien min med et halvt øre.

- Av alle ting man kan gjenfødes som, kan vel ikke sjokolademark være det verste. Sier lillebror.

Hva han nå enn mener med det.


Julestemning 20. desember:



Dagene mot jul:


1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |

Personvernpolicy