En kul, hard pakke under juletreet!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et av klodens mest legendariske hardrockband samler Alive-skivene sine i en boks og legger ved det som egentlig skulle vært «Alive IV». Med andre ord; fire disker med Kiss der de hører hjemme. På scen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kiss har alltid vært et veldig visuelt band, det er jo liksom det folk forbinder dem med. Sminke, outrerte kostymer, abnorme platåsko og med en poseringsglede som overgår de fleste. På konsertene sine kjørte de allerede på midten av 70-tallet med en mengde pyro som ville ha fått enhver krigsveteran til å miste kontakten med lukkemuskelen. Det mange ikke tenker på, bortsett fra fansen selvsagt, er at bandet også musikalsk var, og er, et fett liveband.

Denne boksen inneholder «Alive!» (1975), «Alive II» (1977), «Alive III» (1993) og «Alive - The milennium concert» (2000). Sistnevnte er tidligere uutgitt, med unntak av én låt som var med på boksen fra 2001.

Alive!


«Alive!» fremstår den dag i dag som et av de sterkeste livealbumene i hardrockens historie. Albumet reddet den gang både bandets og plateselskapet Casablancas eksistens. Vel, Kiss hadde nok muligens overlevd uansett, men deres tre første album hadde solgt relativt dårlig, og de hadde kniven på strupen. Manager Bill Aucoin syntes at bandet låt vesentlig bedre live, og mente Kiss burde slippe en konsertplate. Omverdenen anså dette som idioti; liveplater var SÅ ut, noe omverdenen måtte spise i seg da «Alive!» etter hvert solgte platina og vel så det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den legendariske produsenten Eddie Kramer sier at det var vanskelig å få Kiss til å låte bra. De ga alt på scenen, noe som gikk utover den musikalske fremførelsen. Han har uansett fanget dem på en glimrende måte her, samtlige låter overgår med glans sine studioversjoner. Det holder vel å nevne titler som «Strutter», «C'mon And Love Me», «Black Diamond», «Cold Gin» og «Rock And Roll All Nite» for at blodet skal ta en ekstra avstikker i sitt endeløse kretsløp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alive II

To år senere var det på tide å gjenta suksessen. «Alive II» ble sluppet etter at bandet hadde rukket å levere tre studioalbum i mellomtiden. «Alive II» regnes ikke som en like stor klassiker som eneren, men selv mener jeg den er helt på høyden. Lyden er riktignok ikke like god som på «Alive!», men låtutvalget er av høy klasse. Dette til tross for at Kiss nektet å gjenta seg selv, og kun tok med låter fra de tre foregående slippene. Da livesettet naturlig nok inneholdt musikk fra hele karrieren, ble det for få nye sanger til å fylle et helt dobbelalbum. Bandet spilte i all hast inn fem nye studiolåter, som fikk plass på side fire. Disse låter bra, men kan ikke måle seg med bandets klassikere. «Detroit Rock City», «Makin' Love», «Love Gun», «Shock Me» og «God Of Thunder», er bare noen av gromlåtene på «Alive II».

Artikkelen fortsetter under annonsen

AliveIII

«Alive III» dukket opp i 1993 etter flere medlemsbytter, demaskering og diverse mer eller mindre vellykkede musikalske krumspring. Rent musikalsk er nok dette den beste Kiss-varianten, men kjemien som rådet mellom originalgutta er vanskelig å kopiere. Bandet var på dette tidspunktet uansett inne i en god periode. De hadde nylig sluppet «Revenge», som var det tøffeste og mest fokuserte de hadde gitt ut på lenge. Det som er kult med denne platen er at den blander låter fra hele bandets karriere, uten at det høres spesielt splittet ut av den grunn. Nye, fete låter som «Unholy» og «Domino» blandes med klassikere som «Detroit Rock City» og mellomperiodehøydare som «I Was Made For Lovin' You» og «Lick It Up».

Artikkelen fortsetter under annonsen

The Millennium Concert

Boksens eksklusive bidrag er «The Millennium Concert». Du skjønner sikkert når den ble spilt inn. Originalbesetningen hadde vært sammen igjen noen år, og var ute på «the neverending farewell tour». Det var lenge planer om at dette skulle bli den offisielle «Alive IV», men denne tittelen ble etter hvert brukt på innspillingene Kiss gjorde med et australsk symfoniorkester. Bandet låter overraskende vitalt på «The Millennium Concert», særlig tatt i betraktning alder og rusproblemene til et par av medlemmene. Det kuriøse her er å høre originalbesetningen gjøre låter som «Lick It Up» og «Heaven's On Fire», fra perioden da Ace og Peter var ute av bandet. Ellers fungerer låtene fra deres siste studioalbum «Psycho Circus» godt sammen med resten av repertoaret.

Selve innpakningen er også vel ivaretatt. Du bretter deg utover til alle diskene ligger der i all sin prakt. Heftet inneholder den originale coverkunsten til alle platene, samt ekstra bilder og kommentarer fra en rekke aktører som hadde med de forskjellige platene å gjøre. Særlig «Alive!» og «Alive II» er viet god plass, der alt fra bandmedlemmene til coverfotograf og roadie får uttale seg. Dette kunne selvfølgelig ha vært enda mer utfyllende, men er uansett hyggelig å kose seg med mens musikken dundrer ut av høyttalerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kiss er fett!


Jeg kan godt være surmaget og påstå at denne utgivelsen er unødvendig, og at Kiss heller kunne ha spart fansen for en del kroner ved å utgi milenniumkonserten separat. Jeg kan også være enig med alle dem som påstår at Kiss (les Gene og Paul) nå for tiden primært konsentrerer seg om å melke mest mulig penger ut av varemerket sitt. Men jeg gidder ikke. For denne pakka er helt konge, og bør ligge under haugevis av dryssende juletrær. Kiss er utdatert og kun for nostalgiske, middelaldrende menn i midtlivskrise, sier du? Kyss meg bak! Kiss er fett! God jul.