Moralsk kapital

<pRasjonelle, økonomiske argumenter og langsiktig tenkning kommer til kort så lenge mediene kan illustrere en sak med bildet av et fattig barn med store bedende øyne. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I mange år har multinasjonale kapitalistiske selskaper blitt fremstilt som den sterke part i globaliseringen. Nobel-foredraget til grunnleggeren av Grameen Bank, Muhammad Yunus, tydeliggjorde for første gang at andre verdier enn pengemessig kapital veier tyngre i samfunnsdebatten.

Fredsprisvinner Muhammad Yunus har kritisert Telenor for at de ikke vil selge seg ned i GrameenPhone. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Fredsprisvinner Muhammad Yunus har kritisert Telenor for at de ikke vil selge seg ned i GrameenPhone. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Førstelektor Tor Bang ved Handelshøyskolen BI mener det er rått parti når fredsprisvinneren langer ut mot Telenor.

- Jon Fredrik Baksaas skyver regneark foran seg, mens professor Yunus skyver fattige kvinner fra landsbygda, sier han til E24.

Det er ikke politisk korrekt å tjene penger. Dette gjelder ikke bare i Norge, vi kan se de samme trendene i hele den vestlige verden. Ord som profitt og fortjeneste har blitt synonymt med utbytting, grådighet og brutalisering. Pressgrupper lever godt på statlige overføringer, skattepenger som de private selskapene betaler inn. Til gjengjeld har de fri adgang til å kritisere selskapene. Ingen har mer moralsk kapital enn den som kan utvise tilsynelatende berettiget harme på vegne av en eller flere såkalte svake grupper.

Selvsagt er ikke private selskaper hevet over kritikk. Tvert i mot er det sunt at alle samfunnsaktører får rettet et kritisk søkelys mot sin virksomhet i ny og ne. Men er det mulig å kritisere agenter for Den Gode Sak uten å automatisk havne i kategorien av smålige, kyniske kapitalister som kun vil mele sin egen kake?

Noen mener at Telenors satsing i Bangladesh er et skoleeksempel på hvordan man kan kombinere utviklingsarbeid og kapitalisme. Likevel fremstilles det som om Telenor nærmest utnytter landet. På lederplass i Finansavisen skriver Trygve Hegnar tirsdag at Muhammad Yunus nærmest brukte Nobel-foredraget sitt som en utpressing i et forretningsmessig forhold. Han stiller også spørsmål ved om det ikke er Grameen Bank som burde selge ut sin andel, verdt syv milliarder kroner, til Telenor. Dermed kan de videreutvikle mikrokredittvirksomheten som i utgangspunktet ga fredsprisen til Yunus og Grameen Bank. Arbeiderpartiets Thorbjørn Jagland mener derimot at Telenor har et moralsk ansvar for å selge seg ned. Han skrøt av at han var den første til å bryte ut i spontanapplaus da Yunus ba Telenor om nettopp dette.

Men er det noe å klappe for?

For fattige land som India er utenlandsk kapital helt essensielt dersom landet skal ha mulighet til å bygge ut den infrastrukturen det trenger til økonomisk vekst. Dette fordrer mulighet for å tjene penger, hvorfor skulle ellers noen ønske å betale for å bygge kontorer og ansette folk? Ville Grameen Bank hatt mulighet til å bygge opp et telekommunikasjonsselskap med ti millioner abonnenter uten Telenors kapital og kompetanse? Ifølge Fortune er selskapet den største skatteyteren i Bangladesh, hvilket betyr at dersom politikerne styrer med stødig hånd så vil selskapets penger bidra nettopp til utbygging av infrastruktur og velferdstjenester. Dette kommer i tillegg til arbeidsplasser og muligheter som selskapet har skapt.

Ifølge GrameenPhones hjemmeside er selskapet også anerkjen t som et av de mest sosialt ansvarlige i landet. Det har spesielt blitt fokusert på «The Village Phone Programme » - et samarbeid mellom GrameenPhone og Grameen Bank som gjør det mulig å kjøpe en mobiltelefon gjennom et lån i banken og tjene penger (profittere) på leie av telefonen for inn- og utgående samtaler til andre landsbyboere. Over 260.000 mennesker, hvorav flesteparten er kvinner, lever av nettopp dette. Det er disse kvinnene Yunus skyver foran seg i kampen om kontrollen over selskapet. Et vestlig kommersielt selskap er dømt til å tape kampen om den moralske kapitalen mot en nobelprisvinners ethos.

Gavner det de fattige at Den Gode Sak alltid skal gå foran og gis moralsk kapital, uavhengig av konsekvensene? Det er ikke gitt at moralsk kapital alene vil hjelpe de 1,2 milliarder menneskene som lever av under en dollar om dagen. Bakeren som selger brød til en fattig tjener også penger. Det gjør at han kan bake mer brød og mette fler enn bare seg selv og sin familie. Dersom han er flink kan han kanskje ansette hjelpere, åpne nye butikker og selge brød til flere. Er det virkelig umoralsk?

Mer i Neste Klikk:


-Ikke bli skremt av Telenor-krangelen
Fant omstridt Telenor-avtale i Norads arkiver
Fredsprisvinneren fastholder Telenor-krav
Jagland meiner Telenor bør selje seg ned
- Fattigdommen truer freden i verden


Yunus gir bort prispengene
Nobels fredspris til Yunus og Grameen Bank
Fredsprisvinneren på 100 språk


Personvernpolicy