Jakten på julestemningen (19)
I gårsdagens «Jakten på julestemningen» skulle jeg egentlig fortelle historien om den spontane våpenhvilen på Vestfronten jula 1914. Dessverre rotet jeg meg bort i en lang assosiasjonsrekke som ga null mening, og før jeg rakk å hente meg inn igjen, var artikkelen plutselig over.
Redd for at det samme kan skje i dag, kaster jeg meg bare ut i historien med en gang.
Det finnes nemlig en episode fra den første verdenskrig som for alltid vil bli stående som et lite mirakel, og som virkelig bærer med seg julebudskapet om fred på jorden: Den spontane våpenhvilen som oppstod julenatten i 1914.
I flere måneder hadde tyske, franske og britiske soldater kjempet en utmattende og meningsløs stillingskrig fra skyttergravene. Men den 24. desember i 1914 la de plutselig ned våpnene sine og krøp opp av skyttergravene for å hilse på menneskene de bare hadde sett gjennom geværsiktet. Her opplevde de at fienden var slik som dem selv. Det de ønsket mest av alt var fred.
- Alt vi hadde hørt i to måneder var lyden av maskingevær, flygende kuler og tyske stemmer i det fjerne. Men denne morgenen hadde stillheten senket seg over slagmarken så langt øyet kunne se, fortalte skotske Alfred Anderson til avisen Observer for to år siden.
Alfred Anderson var den siste gjenlevende fra våpenhvilen i 1914. Han døde i november i fjor.
Den spontane våpenhvilen skjedde flere steder langs fronten. Beretningene om hvordan det skjedde er flere. Et sted startet de tyske soldatene å synge julesangene på tysk. Så stemte de britiske soldatene i med sine sanger på engelsk. Etter hvert krøp soldatene fra begge de krigførende parter opp av skyttergravene og ut i ingenmannsland.
Her tok de hverandre i hendene, delte broderlig det de hadde av rasjoner, sang julesanger og fikk gravlagt de døde.
Flere stiftet vennskap med dem de var sendt ut for å drepe. Og det sies at på minst ett av stedene hvor soldatene møttes, ble det arrangert en fotballkamp, som de tyske soldatene forøvrig vant 3-2.
Våpenhvilen julen 1914 er av mange regnet som en av de mest bemerkelsesverdige hendelser der soldater på eget initiativ slutter fred og møtes i gjensidig respekt.
Og kanskje kunne hendelsen også ha ledet til noe større, hadde det ikke vært for kraftig kritikk fra enkelte offiserer som mente at denne type oppførsel ikke sømmet seg og bare ville svekke kampgløden.
Dermed måtte soldatene vende tilbake til skyttergravene kort tid etter våpenhvilen. Og krigen fortsatte i fire år. En krig som krevde ni millioner liv på slagmarken.
Historien om den spontane julefreden i 1914 har inspirert både låter og filmer. Paul McCartney låt Pipes of Peace bygger på den gripende hendelsen. Og i fjor kom en europeisk film om episoden. Filmen fikk navnet Joyeux Noël. På norsk «En dag uten krig».
I en av scenene fra filmen kan man se en tysk soldat som etter den felles julefeiringa i ingenmannsland sier følgende til sjefen sin:
«Å dø i morgen blir enda mer absurd enn det var å dø i går».
Julestemning 19. desember:
Dagene mot jul:
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |