Knusende nei til Fasting Torgersen

Fredrik Fasting Torgersen (72) får ikke gjenopptatt straffesaken. Det avgjorde Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker fredag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredrik Fasting Torgersen fikk fredag formiddag beskjed om at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har avgjort at han ikke får gjenopptatt sin sak. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXFredrik Fasting Torgersen fikk fredag formiddag beskjed om at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har avgjort at han ikke får gjenopptatt sin sak. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Kommisjonens enstemmige avgjørelse er samtidig en knusende kritikk av begjæringen som Fasting Torgersen og hans juridiske støttespillere, professor Ståle Eskeland og advokat Erling Moss har fremmet.

Mange av innvendingene karakteriseres som teoretiske og spekulative. Beskyldningene som i begjæringen rettes mot politi, påtalemyndighet, sakkyndige og vitner er etter kommisjonens vurdering helt uten holdepunkter.

I det omfattende dokumentet på 524 sider fastslår kommisjonen at det ikke foreligger særlige forhold ved etterforskning, saksbehandling eller øvrige sider ved saken som gjør det «meget tvilsomt» om dommen fra 1958 er riktig.

I tillegg fastslår kommisjonen at vilkårene for gjenopptakelse etter dagens regler som kun krever at det er «tvilsomt» om dommer er riktig, heller ikke er til stede.

Dermed går Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker lenger enn Høyesterett har gjort i sine tidligere avvisninger av Torgersens begjæringer.


Ingen nye bevis


Kommisjonen er kommet til at det ikke foreligger nye bevis eller andre omstendigheter som synes egnet til å frifinne Torgersen.

Selv om nye vitneforklaringer, nye sakkyndige uttalelser og annen ny informasjon som er fremkommet etter hovedforhandlingen i 1958 kan anses som nye omstendigheter eller nye bevis, synes de etter kommisjonens vurdering ikke å være egnet til frifinnelse eller til anvendelse av mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge, skriver kommisjonen.

Kommisjonen slutter seg helt til Høyesteretts syn på bevisvurdering som innebærer at i norsk rettspraksis skal helheten og ikke det enkelte bevis være avgjørende når en tiltalt kjennes skyldig eller ikke skyldig.

Kommisjonen konstaterer også at det heller ikke er grunnlag for å hevde at politi eller påtalemyndighet, aktor eller sakkyndige har gjort seg skyldig i straffbare forhold. Heller ikke at noen bevisst ga falsk forklaring under rettssaken i 1958.

Oppkonstruert tvil


For kommisjonen synes det som at domfelte først og fremst reiser teoretisk tvil om vitneforklaringer og sakkyndige uttalelser som går ham imot for å få bevisbildet til å passe med sitt alternative hendelsforløp.

Kommisjonen har merket seg at denne oppkonstruerte tvilen ikke er begrenset til å gjelde ett eller et fåtall av bevisene i saken, men det er et gjennomgående trekk i begjæringen, heter det i kommisjonens avgjørelse.

Kommisjonen har også funnet grunn til å minne om at Torgersen har innrømmet å ha forklart seg uriktig i retten om en kvinne som kunne ha gitt ham alibi fordi hun var sammen med ham drapsnatten. Også andre forhold som har vært oppe i tidligere begjæringer som spørsmålet om endring av Torgersens tenner, hans holdning til å avgi tannavtrykk og hårprøve blir behandlet i egne kapitler.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for å ha tatt livet av 16 år gamle Rigmor Johnsen i en kjeller i Skippergata 6 B i Oslo året før. Han ble løslatt i 1974, og han har hele tiden hevdet sin uskyld. (©NTB)

Personvernpolicy