– Regjeringen skal bli en tydeligere eier

Tydelige signaler fra eieren i form av et årlig styringsdokument, ikke nedsalg i selskaper der staten er en vesentlig eier, slutt for opsjoner og klarere grenser på lederlønninger for øvrig er verktøy

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (Ap) sier han skal bli en tydelig eier. Styrene skal ikke lenger lure på hva staten vil med sitt eierskap i en rekke selskaper. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXNærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (Ap) sier han skal bli en tydelig eier. Styrene skal ikke lenger lure på hva staten vil med sitt eierskap i en rekke selskaper. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Oslo (NTB-Kristin V. Aanensen): Men næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) ville ikke ta opp arven fra sine forgjengere ved å snakke om verktøykasser eller smykkeskrin.

- Jeg kaller det virkemidler. Virkemidler som skal gjøre staten til en tydelig og langsiktig eier med klare ambisjoner, sa Andersen, mens han begeistret omtalte meldingen som både genial og logisk.

Regjeringen trekker tilbake fullmakter som allerede har passert Stortinget om nedsalg i selskaper som Cermaq, Telenor og Statoil. Næringsministeren sa også klart fra at en delprivatisering av Statkraft er helt uaktuelt.

Skal utarbeides årlige styringsdokumenter


Signalet Andersen ønsker å gi ved å trekke tilbake fullmaktene, er at staten skal være en langsiktig eier i norsk næringsliv. Og som eier skal han bli mer aktiv ved at det årlig utarbeides et styringsdokument til hvert enkelt selskap. Dokumentene vil inneholde mål om blant annet etikk og miljø som gjelder alle selskapene, i tillegg til en del mer spesifikke krav til det enkelte selskap.

- Tidligere har styremedlemmer klødd seg i hodet og lurt på hva staten egentlig mener. Nå får de vite det i forkant. Det vil lette styrenes arbeid, mener næringsministeren.

Samtidig skal ikke næringsministeren gå inn og detaljstyre. Allment aksepterte eierstyringsprinsipper og aksjelovens rollefordeling skal fremdeles gjelde. Riset bak speilet overfor styrer som ikke er lydhøre overfor den statlige eieren, er å bli byttet ut.

I meldingen presiseres det at regjeringen vil legge stor vekt på å vurdere styrenes arbeid, og på å sette sammen kompetente styrer som kan ivareta aksjonærenes mål.

Kategorier


Selskapene skal deles i fire grupper etter formål med eierskapet. Den største gruppen omfatter selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor. Hydro, Statoil og Telenor hører til her.

I denne gruppen vil det blant annet stilles krav om nasjonal forankring av hovedkontor, og det er også et mål å sikre industriell kompetanse og videreforedling i Norge. Krav om nasjonal forankring av hovedkontor er ikke et signal om at det ikke er ønskelig å investere i utlandet, men det er ikke noe mål å flytte selskapene til utlandet, understreket Andersen.

Han fikk fredag spørsmål om eventuelle utfall av enkeltsaker med de nye virkemidlene på plass, blant annet hva som vil skje med Hydros mulige planer om å kvitte seg med bildelproduksjon på Raufoss.

- Det vil være styrets ansvar at våre signaler fører til gode løsninger for Raufoss. Men jeg vil ikke gå inn på enkeltsaker, og jeg tror også det vil bli mindre behov for å spørre meg om enkeltsaker når vi gir så tydelige signaler om hva vi vil, sa næringsministeren.

Omstillinger


LO ønsket seg den gamle ervervsloven tilbake for å pålegge selskaper å selge framfor å nedlegge. Noen ny ervervslov hadde ikke Andersen med seg fredag, men en lov om omstilling. Ervervsloven ville stride mot EØS-avtalen.

Lovforslaget innebærer en meldeplikt til fylkeskommunene ved planer om nedlegging, slik at muligheter for videre drift, eventuelle nye eiere og andre omstillingstiltak kan vurderes.

Når det gjelder regjeringens syn på opsjoner har det allerede lenge vært klart at dette vil bli stoppet av statens representanter på generalforsamlingene. Avlønning for øvrig skal fortsatt være styrenes ansvar, men staten kommer med klare forventninger til styrene: Det settes et tak på bonuser på 50 prosent av den faste lønnen, pensjonsvilkårene for ledere må følge vilkårene for andre ansatte og etterlønn skal ikke være mer enn en årslønn. (©NTB)

Personvernpolicy