Fin liten sak

Det har vært mye skriverier om Pete Dohertys private sfære den siste tiden. Men nå lar Babyshamles og Doherty atter musikken prate for seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg er av den oppfattning at Pete Doherty har laget mengder med god musikk. Først som parhest med Carl Barat i The Libertines, og nå som frontfigur i Babyshambles. Låter som «Boys In The Band», «Can't Stand Me Now», «Music When The Lights Go Out», «What Katie Did», «What Became Of The Likely Lads», «Fuck Forever» og «Albion», er alle små rock'n'roll perler som fortjener en skikkelig klapp på skulderen.

Babyshambles andre bidrag til verden, «The Blinding EP», består av fem jevnt over gode låter. Ikke fantastiske, men definitivt gode nok til at jeg allerede har hørt skiva minst fem ganger. Bandet har produsert selv, noe som fungerer overraskende bra. Lydbildet er langt mindre rølpete enn den Mick Jones-produserte debuten. Men The Clash referansene i musikken har heldigvis ikke forduftet. En fin blanding av punk, ska og reggae kapsler inn Dohertys skranglete, men svært tiltalende stemme.

Tittellåta er en punka rockelåt som ikke helt klarer å heve seg de ekstra millimeterne. Noe den neddempede «Love You But Your're Green» akkurat makter ved hjelp av godt utstrakte tær. De to neste sangene, «I Wish» og «Beg, Steal or Borrow», er albumets to beste spor. Førstnevnte er en ska-aktig sak som vandrer lystig av gårde, mens «Beg, Steal or Borrow» drives fremover av en fin melodi og lekne gitarer. I avsluttningssporet «Sedative» leker The Only Ones og Johnny Thunders i kulissene.

Kan vi håpe på en konsert snart? Det tror jeg nemlig kan bli dunderbra.

Låter:

The Blinding
Love You But Your're Green
I Wish
Beg, Steal or Borrow
Sedative

Babyshambles hjemmeside


Personvernpolicy