Norske astronauter lar vente på seg

Artikkelen fortsetter under annonsen

Snart får Sverige sin første astronaut i verdensrommet. Når vi kan forvente den første nordmann i rommet, er fortsatt uklart. I mellomtiden får vi trøste oss med at svensken er halvt norsk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Christer Fuglesang (49) blir Skandinavias første astronaut når han etter planen skytes opp fra Cape Canaveral klokka 21.35 torsdag lokal tid, 03.35 natt til fredag norsk tid. REUTERS/Charles W Luzier (UNITED STATES)Christer Fuglesang (49) blir Skandinavias første astronaut når han etter planen skytes opp fra Cape Canaveral klokka 21.35 torsdag lokal tid, 03.35 natt til fredag norsk tid. REUTERS/Charles W Luzier (UNITED STATES)

Natt til fredag skal svenske Christer Fuglesang etter planen skytes opp i rommet fra Cape Canaveral i Florida. Er oppskytningen vellykket blir Fuglesang den første skandinav i verdensrommet. Forventningene er naturlig nok store hos broderfolket.

Den første norske astronauten lar fremdeles vente på seg. Forskningssjef ved Norsk Romsenter, Terje Wahl, sier til Neste Klikk at det fortsatt er uklart når man kan forvente den første nordmann i verdensrommet.

- Det er et åpent spørsmål hvorvidt den første nordmann i rommet vil bli en «lotto-vinner» eller en forsknings-astronaut i ESA-regi.

Wahl peker på at mesteparten av Norges statlige romsatsing gjøres gjennom European Space Agency (ESA). Men at det per i dag ikke er noen norske astronaut-kandidater under trening i ESA-regi.

- Det finnes imidlertid en rekke norske studenter som har gjennomført parabelflukt hos ESA. Det gjenstår å se hvorvidt noen av disse vil søke om å bli ESA-astronaut neste gang ESA skal ta opp nye astronaut-kandidater, forteller Wahl.

En parabelflukt er en flyferd som gir korte sekvenser med vektløshet. Ferdene brukes blant annet for å se om studenter vil takle påkjenningene man blir utsatt for i rommet.

- Norge har generelt prioritert såkalt matnyttig romvirksomhet som satellittnavigasjon, satellittkommunikasjon og jordobservasjon, i tillegg til utforskning av sola og nordlyset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Behovet for europeiske astronauter vil øke

Nylig vedtok amerikanske NASA å vende tilbake til månen, med korte besøk der fra 2020 og en permanent bemannet base fra cirka 2024. ESAs (og dermed Norges) rolle i det store måne-programmet er foreløpig ikke bestemt.

Det forventes at ESAs ministerkonferanse i 2008 vil ha månen som et svært viktig diskusjonspunkt på agendaen. Med både den internasjonale romstasjonen bygget ferdig i 2010 og et nytt fokus på måneferder, vil behovet for europeiske astronauter definitivt øke, tror Wahl.

Men om den første nordmann i verdensrommet blir en astronaut i ESA-regi eller en «lotto-vinner» tør ikke forskningssjefen ved Norsk Romsenter spå noe om.

- Det er som kjent en hektisk aktivitet internasjonalt nå innen rom-turisme. Enkelte utenlandske milliardærer har allerede kjøpt en tur opp til romstasjonen for noen dagers overnatting.

- Blant annet Virgin Galactic planlegger rutinemessige turistferder med et nytt romfly opp til 100 kilometer høyde for en rask titt ned på jorda ovenfra.

Trøsten til romglade nordmenn får være at Christer Fuglesang er halvt norsk. Hans far, Steinar Bent Fuglesang, ble født i Oslo og emigrerte til Sverige i 1946.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Christer Fuglesang (49) blir Skandinavias første astronaut når han etter planen skytes opp fra Cape Canaveral klokka 21.35 torsdag lokal tid, 03.35 natt til fredag norsk tid.

Romferden beskrives som det mest kompliserte romferjeoppdraget noen gang. I løpet av tolv dager skal Fuglesang og resten av mannskapet delta i byggearbeidene på Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Fuglesang skal etter planen ut på to romvandringer, for å montere nytt utstyr og delta i oppkoblingen av det elektriske systemet på ISS. Han skal også utføre flere eksperimenter som dreier seg om hvordan menneskekroppen reagerer på stråling.

Etter ulykken med romferja «Columbia» i 2003 er amerikanske myndigheter livredde for at noe skal gå galt en gang til. For lave skyer eller for høy vindstyrke kan når som helst føre til at utskytningen utsettes.