Jakten på julestemningen (7)

Hva i alle dager har eksotisk frukt med julen å gjøre? Svaret får du ikke her.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fram mot den 24. desember skal jeg hver dag ta min personlige temp på julestemningen og gi karakter fra 1 til 10 julekurver.Fram mot den 24. desember skal jeg hver dag ta min personlige temp på julestemningen og gi karakter fra 1 til 10 julekurver.

Fiken, dadler og klementiner. Jeg har aldri skjønt hva eksotisk frukt har med julen å gjøre.

Hva er det som får besteforeldre til å sette fram en skål med dadler og fiken hver jul? Kunne de ikke like gjerne satt fram rognebærgele, yoghurt eller squash?

Jeg tror det. Men når vi nordmenn likevel har valgt å holde på fiken, dadler og klementiner, skyldes det sikkert klassisk betingning. Akkurat som hundene og bjellene til Pavlov. Dersom du har blitt utsatt for fiken eller dadler mange nok ganger i jula, så blir det jul når du presenteres for dette. Eller som en venninne av meg sa det:

- Jeg kommer fortsatt i ekstatisk julestemning hver gang noen ringer med Dolly Parton-bjella, uansett om det er sommer eller høst.

Hun hadde vokst opp med Dolly Parton over stereoanlegget hver jul.

Selv sverger jeg til klementiner. De gir meg en viss fornemmelse av at julen er i anmarsj. Men dadler og fiken kan du få billig av meg. Jeg skjønner jo knapt hva det er, om det er de tørkede restene av andre og mer kjente frukt, eller om det er frukt som står på egne ben.

Men jeg liker klementiner. Det gjør meg ikke engang noe å finne steiner i klementinene, fordi jeg vet hva de skyldes. Og når du først vet hvorfor steinene er der, kan du ikke unngå å la deg bli sjarmert. Derfor spiser jeg klementiner mens jeg skriver dette. Jeg vil så gjerne treffe på en klementin med stein i. Så skal jeg fortelle hvordan det henger sammen. Jeg har spist to klementiner allerede. Men foreløpig har jeg ikke scoret jackpot.

La meg i mellomtiden røske opp i en gammel vrangforestilling om klementiner og mandariner. For det selges knapt mandariner i Norge. Alt er klementin. Klementinene så første gang dagens lys i 1902 da presten Pierre Clément fra Algerie klarte å krysse mandarinen med pomeransfrukten. Han kalte frukten opp etter seg selv. Akkurat som Johan Eple og Ludvig Appelsin.

Til Norge kom klementinen først i 1963. Og her har den forblitt. Hvert år importerer vi rundt 20 000 tonn av sitrusfrukten, og det aller meste av dette skjer rundt juletiden. Klementinen er dermed julens bestselgende frukt. Vi spiser rundt fem kilo hver. Noen spiser sikkert litt mer enn andre. For når disse ordene skrives er jeg på min femte klementin.

Og nå, ti minutter etterpå har jeg fortært åtte. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst på så særlig mange mer. Et par til nå, og finner jeg ingen steiner da, så gir jeg bare opp.

Det ble tre til. Fant ingen steiner. Men hadde jeg funnet noen, skulle jeg søren klype fortalt dette:

Finner du steiner i klementinene betyr det at bien som befruktet klementinblomsten har vært bortpå et sitrontre først!



Nå er jeg forresten fryktelig mett og har ganske vondt i magen.

Til gjengjeld får jeg neppe forkjølelse det neste halve året.

Julestemning 7. desember:




Dagene mot jul:

1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |

Personvernpolicy