– Norsk bidrag løser ikke NATOs problemer

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge overtar ledelsen av flyplassen i Kabul og stiller 400 mann til rådighet for NATO-oppdrag. Men Norge sier fortsatt nei til NATO, mener Høyres Jan Petersen. Statsminister Stoltenberg synes Norge h

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Riga (NTB):- Beslutningen har min støtte, men den løser ikke NATOs problem i Sør-Afghanistan. Så lenge det er behov for flere soldater i sør, burde Norge imøtekomme NATOs anmodning, sier Petersen, som er tidligere utenriksminister og Høyres forsvarspolitiske talsmann.

Høyres forsvarspolitiske talsmann, Jan Petersen, støtter regjeringens forslag om å overta ledelsen av flyplassen i Kabul, men mener samtidig at Norge ikke bidrar til å løse bemanningsproblemet sør i landet. (Foto: Lise Åserud, Scanpix)Høyres forsvarspolitiske talsmann, Jan Petersen, støtter regjeringens forslag om å overta ledelsen av flyplassen i Kabul, men mener samtidig at Norge ikke bidrar til å løse bemanningsproblemet sør i landet. (Foto: Lise Åserud, Scanpix)

Frp-formann Siv Jensen etterlyser en avklaring.
- Den indre konflikten i regjeringen i forhold til norsk engasjement i Afghanistan blir stadig mer åpenbar, men den må ikke føre til at regjeringen unnlater å ta stilling til de reelle problemene. Beslutningen om ikke å sende spesialstyrker var en midlertidig beslutning og det økte presset skaper som sagt en ny situasjon, sier Siv Jensen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


Avviser kritikken


Regjeringen avviser at den kjøper seg fri fra forespørselen om å sende spesialstyrker til Sør-Afghanistan ved å kunngjøre nye bidrag til Kabul og utrykningsstyrken NATO Response Force (NRF).


På en pressekonferanse i Latvias hovedstad Riga tirsdag kveld, forsøkte regjeringen å ta brodden av kritikken mot Norges nei til å sende spesialstyrker.


Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kunngjorde at Norge vil påta seg å drive den internasjonale flyplassen i Kabul i en periode på fire til seks måneder fra og med april neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


- Norge vil stille med rundt 35 mann for å utføre denne jobben. Det dreier seg først og fremst om administrativt personell fra Luftforsvaret, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

Senere på kvelden sa Stoltenberg at det ikke hadde kommet noen henvendelser til Norge om å stille spesialstyrker i Sør-Afghanistan under NATO-toppmøtets første dag. Men det var en «reell meningsutveksling» om Afghanistan da topplederne fra NATO-landene møttes til arbeidsmiddag tirsdag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har ikke fått noen konkrete henvendelser om norske bidrag. Ikke henvendelser, forespørsler eller noen ting i den retningen overhodet, sier Stoltenberg.

Før toppmøtet åpnet, ba både USAs president George W. Bush og NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer NATO-landene om å bidra mer i Sør-Afghanistan, der de hardeste kampene står.

- Det var et ønske fra de land som bidrar mye om at de landene som bidrar mindre skal bidra mer. Men ingen land ble nevnt spesielt, sier Stoltenberg.


Utrykning

Nesten hele Telemark bataljon vil bli innmeldt som et bidrag til NRF i seks måneder fra og med årsskiftet. Det betyr ikke nødvendigvis at Telemark bataljon vil bli kalt ut i tjeneste for NATO. Det vil kun skje dersom NRF får et oppdrag det neste halvåret.


Telemark bataljon er en utrykningsstyrke, men ikke det samme som de mye omtalte spesialstyrkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge har meldt inn bidrag av ulik størrelse til hver av de halvårlige NRF-kontingentene. Bidragene er bundet opp i den forstand at de skal være disponible for NATO dersom man beslutter å bruke NRF.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Det har imidlertid bare skjedd to ganger, nemlig i forbindelse med orkanen Katrina i USA og jordskjelvet i Pakistan i fjor.


Kritikk

USAs president George W. Bush kom med kritikk mot NATO-lands innsats i Afghanistan. Bush sa at de allierte må akseptere «vanskelige oppdrag» i Afghanistan og stille med de styrkene som de militære lederne ber om.


NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer var enda skarpere i sin kritikk.


- Det er uakseptabelt at vi fortsatt mangler 20 prosent av ressursene vi trenger i Sør-Afghanistan, sa Scheffer.


Statsminister Jens Stoltenberg må stadig svare på spørsmål om hvorfor Norge ikke sender spesialstyrker til Sør-Afghanistan (Foto: Ilmars Znotins, AFP)Statsminister Jens Stoltenberg må stadig svare på spørsmål om hvorfor Norge ikke sender spesialstyrker til Sør-Afghanistan (Foto: Ilmars Znotins, AFP)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er en kritikk Stoltenberg ikke mener rammer Norge.
- Norge har tatt et veldig stort ansvar for Afghanistan. Vi har et betydelig militært bidrag. Hvis andre land hadde bidratt med det samme som oss, hadde dette ikke vært noe problem.


Sivil innsats

Regjeringen forsøker også å slå tilbake mot kritikken ved å si at den har fått gjennomslag i NATO for at det må legges mer vekt på den sivile innsatsen i Afghanistan.


- Norge har spilt en viktig rolle for å få dette på plass, og vi vil ta ansvar for at det blir noe av, sa Stoltenberg.


Mens NATOs soldater har kjempet mot Taliban, mener Norge at verdenssamfunnet har sviktet på den humanitære siden i landet. Norge vil ha FN og Verdensbanken tettere engasjert i landet.


- Grunnen til at situasjonen er mer alvorlig i Afghanistan nå enn for to år siden, er at det ikke har vært noen sosial og økonomisk framgang. Krigen kan ikke vinnes med militære midler alene, sa Stoltenberg.