Ja til eliteskoler
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Uansett hvilke intensjoner regjeringen eller utdanningssystemet måtte har, er det ikke slik at alle vil lykkes. Vi er alle født med forskjellige forutsetninger - noen er gode i matematikk, andre er gode i norsk, noen er generelt skoleflinke, mens andre ikke er så flinke.
Problemet er at i Norge får alle disse elevene akkurat det samme tilbudet. Uansett hviket nivå elevene har, får de det samme pedegogiske og faglige innholdet i studiet. Det finnes ikke noe tilbud til dem som er spesielt flinke, og som har lyst til å spesialisere seg innenfor et spesielt område.
Foto: Scanpix.
Når regjeringen nå strammer inn muligheten til å opprette privatskoler, sperrer de i realiteten for muligheten for eliteskoler innenfor for eksempel matematikk.
Paul Chaffey, som er administrerende direktør i NHOs bransjeorganisasjon for teknologi- og kunnskapsbedrifter, er opptatt av å få til en sterkere satsing på spisskunnskap i Norge. Han mener det er viktig å satse allerede i skolen, og at innstrammingen av privatskoleloven derfor er uheldig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg han er inne på noe når han sier at han er usikker på om du hjelper dem som har problemer med teorien ved å nekte de andre å utvikle seg.
Nasjonale prøver
De nasjonale prøvene har fått mye kritikk. Personlig tror jeg at disse prøvene på sikt kan føre til en bedre skole, spesielt dersom resultatene offentliggjøres. Resultatene må brukes aktivt til:
å sammenligne oss med andre land, for å se hvilket nivå vi ligger på.
at skolene får et innblikk i hva de er bra på, og hvor de trenger å sette inn ressurser.
at skolene får vite hvor elevene generelt er svakest i forhold til andre skoler
at foreldre og andre får vite hvordan akkurat deres skole ligger an i forhold til andre
Denne innsikten kan vi bruke for å finne ut hvorfor en skole ligger under eller over gjennomsnittet, og sist, men ikke minst: Hva kan gjøres for å forbedre?
Vi måler det meste her i landet, hvorfor så stor motstand mot at skolene og kvaliteten der måles?
Jo, fordi at i skolen, som samfunnet forøvrig, er likhetstankegangen utbredt, der tanken er at alle er like og like mye verdt. Det siste er naturligvis sant, men å skjære alle over en kam når det gjelder evner og egenskaper, vil ikke bare være urettferdig overfor elevene, men samfunnet vil også tape på det.
Artikkelen fortsetter under annonsenVil ha strengere opptakskrav - får ikke lov
De fleste universitetsfag er åpne, og det stilles i liten grad karakterkrav til opptak.
I fjor ønsket NTNU tøffere opptakskrav, men fikk ikke støtte fra statsråd Øystein Djupedal. Rektor Torbjørn Digernes ville ikke ha studenter med under 4 i matte fra videregående. Studenter med karakter under 4 vil forledes til å velge noe de ikke behersker, mente rektoren.
Ja til eliteskoler
Det er stor mangel på ingeniører i Norge. «Alle» får derfor jobb. Vi kan i teorien stå overfor situasjoner der ingeniører med middelmådig karakter i matematikk beregner bruddstyrken på en bro. Vil vi ikke ha de beste av de beste til å foreta slike beregninger?
Skal Norge hevde seg i forhold til resten av verden, må vi dyrke frem enere - folk med spisskompetanse innefor sine områder. Denne tanken må begynne allerede på et tidlig stadium. Allerede på barneskolen bør elever med særlige evner innenfor et fag få anledning til å dyrke dette videre.
Det å være «god» i Norge, er ikke forbundet med noe positivt. Ei heller har vi tradisjoner for å løfte frem mennesker som hevder seg innenfor et område.
Derfor: Ja til eliteskoler.
A- og B-lag? Pøh.
