Filmklikk: Filmtriks og tryllerier

Da filmen gjorde sitt inntog i underholdningsverdenen stjal den både publikum og triks fra samtidens populære illusjonister. Nå ser det ut til at Hollywood forsøker å gjøre litt opp for seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

The Illusionist. (Foto: Columbia TriStar Nordisk)The Illusionist. (Foto: Columbia TriStar Nordisk)

Minst tre stjernespekkede Hollywood-filmer om illusjonister fra tiden rundt forrige århundreskifte er i farta.

«The Illusionist» blir å se på norske kinoer fra og med 15. desember, med folk som Edward Norton («Fight Club»), Paul Giamatti («Sideways») og Jessica Biel («Elizabethtown») på rollelista.

Filmen er basert på Steven Millhausers novelle «Eisenheim the Illusionist» og handler om en illusjonist (Norton) som er stor stjerne i Wien på tidlig 1900-tall. Når han forelsker seg i en kvinne langt over sin stand, må han ta magien til hjelp for å vinne henne.

The Prestige. (Foto: Sandrew Metronome)The Prestige. (Foto: Sandrew Metronome)

12. januar er det så norgespremiere på Christohper Nolans «The Prestige», med blant andre Hugh Jackman («X-Men»), Christian Bale («Batman Begins»), Michael Caine («Children of Men») og Scarlett Johansson («Lost in Translation»).

Den filmen fokuserer på knivingen mellom to av tidens største magikere, som begge vil vise frem de beste illusjonene. Kampen blir stadig mer fiendtlig, farlig og preget av misunnelse og besettelse.

Harry og Harry

Begge disse filmene har allerede gjort det skarpt på kino i USA, noe som nok har økt investorenes forventninger til «Death Defying Acts». I den filmen spiller Guy Pearce («Memento») tidenes mest berømte illusjonist, nemlig Harry Houdini, mens Catherine Zeta-Jones («The Mask of Zorro») har den kvinnelige hovedrollen.

Filmen - som etter planen skal har premiere under Cannes-festivalen i mai neste år - handler om en turné Houdini gjorde i Storbritannia i 1926.

Der innleder han en intens affære med den påstått synske Mary McGregor (Zeta-Jones), som hevder å kunne kontakte Houdinis døde mor…

Scoop. (Foto: SF Norge)Scoop. (Foto: SF Norge)

I juli neste år får vi dessuten et gjensyn med en annen magiker ved navn Harry. I «Harry Potter og Føniksordenen» sliter den ikke lenger fullt så unge trollmannen seg gjennom sitt femte år ved Hogwart.

Utålmodige trylleentusiaster kan dessuten korte ventetiden frem til disse premierene med å se Woody Allens kinoaktuelle «Scoop», der regissøren selv spiller en nervøs tryllekunstner.

Magisk gullalder

Det er ikke tilfeldig at både «The Illusionist», «The Prestige» og «Death Defying Acts» har handling fra tiden rundt forrige århundreskifte. Dette var nemlig den virkelige storhetstiden for den slags.

Foto: The Weinstein CompanyFoto: The Weinstein Company

Fra middelalderen og fremover hadde mange betraktet sekulær trylling med skepsis og frykt, og religiøse ledere bannlyste de som bedrev den slags okkulte ugudeligheter. I likhet med tradisjonelle medisindoktorer, spåkoner og så videre ble illusjonister antatt å stå i ledtog med djevelelske krefter.

Synet endret seg utover på 1700- og 1800-tallet, og etter hvert gjorde tekniske nyvinninger - blant annet elektrisiteten som spiller en stor rolle i «The Prestige» - sitt til at illusjonene ble stadig mer imponerende og spektakulære.

Dette kombinert med at flere fikk mer fritid og hadde penger å bruke på underholdning, gjorde tiden til en gullalder for trolleri av ulikt slag.

- I perioden mellom 1860 og 1920 var magikere store stjerner. De tjente mer penger enn noen andre, mer enn filmstjerner, opplyser engelskprofessoren Simon During i et intervju.

Trylling var ikke bare for profesjonelle, men også en svært utbredt å populær hobby, og det poppet opp butikker med trylleutstyr overalt.

Den magiske filmen

Da filmmediet kom dekket det mye av folks behov for å oppleve og å se de utroligste ting. Ikke bare gjennom å avfotografere eksotiske og sære fenomener, men også gjennom filmtriks og spesialeffekter, som ofte var modifiseringer av sceneillusjoner.

Filmskapere ble de nye, store illusjonistene, og den aller største pioneren når innen filmatiske spesialeffekter, George Méliès, jobbet passende nok som tryllekunstner før han satset på det nye, spennende filmmediet.

Utover på 20- og 30-tallet fadet interessen for scenemagi mer og mer ut. Trylling som hobby ble noe barn drev med. De profesjonelle utøverne ble skjøvet ut underholdningsindustriens periferi. Der har de holdt seg siden, selv om det fremdeles finnes noen verdensstjerner som Penn&Teller og David Copperfield.

Simon During, som i 2002 ga ut boka «Enchantments: The Cultural Power of Secular Magic», påpeker at «religion har fremdeles et problem med magi» og henviser til protestene enkelte kristne rettet mot Harry Potter-fenomenet.

Harry Potter og Føniksordenen. (Foto: Sandrew Metronome)Harry Potter og Føniksordenen. (Foto: Sandrew Metronome)

- Bak det uskyldige ansiktet ligger makten fra et satanisk mørke. […] Harry Potter er djevelen og han ødelegger mennesker, hevdet for eksempel pastor Jack Brock som for noen år siden var med på å arrangere brenning av Harry Potter-bøker i New Mexico.

Noen liknende reaksjoner er foreløpig ikke registrert rundt verken «The Prestige» eller «The Illusionist», som derimot har fått svært gode anmeldelser…

Ukas filmsite:

«SFX»

Science fiction og fantasy er de filmgenrene som i størst grad har klatret opp via skuldrende til fordums sceneillusjonister. SFX er et britisk magasin viet til den slags, både innen film, fjernsyn og litteratur.

Et sjarmerende trekk er at man her av og til legger ut lengre versjoner av artikler fra bladet. Blant annet gjelder det et intervju med Christopher Priest, som har skrevet boken «The Prestige» er basert på.

Ukas trailer:

«The Illusionist»

«The Prestige» har allerede blitt presentert som ukas trailer, og traileren til «Death Defying Acts» er ennå ikke offentliggjort, men denne er ute og virker ganske så løfterik.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus