Absolutt ikke Game over

Artikkelen fortsetter under annonsen

The Game, eller Jayceon Taylor om du vil, ble riktignok «bare» skutt fem ganger før han startet med rapping, men 26-åringen fra Compton har fortsatt så definitivt noe i «gamet» å gjøre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han vet hvor han er fra, den godeste The Game, og etter å ha hørt skiva «Doctor's Advocate» er nok ikke du i tvil heller. Game er fra vestkysten, nærmere bestemt California, noe som gjennomsyrer albumet. Hvis du ikke er så inne i hiphopens sjangerdefinerende områder, skal jeg gi deg en kort innføring. «Westcoast» er altså vestkysten, bortimot utelukkende California. «Eastcoast» er selvsagt østkysten; i hovedsak New York, Philadelphia og Michigan (Detroit). Skillet mellom «Eastcoast» og «Dirty South» er sånn cirka Virginia. Men vi lar «Dirty South» ligge for nå.

«Westcoast» er kjent for melodiøs og synthpreget hiphop som reflekterer solen, sommeren og «gleden» i California. «Eastcoast» er hardere og mer monoton hiphop, med mye bass og trommer som gjenspeiler det harde og kalde «bylivet», som for eksempel i New York. Kjente «Westcoast» rappere inkluderer Dr. Dre, Snoop Doggy Dogg, Warren G og Tupac Shakur - til tross for at han egentlig ble født i New York. Det kan kanskje virke litt forvirrende, men hvis man skal høre på «Devil's Advocat» (noe jeg insistere på at du burde) er det like greit å kjenne til bakgrunnen.

Forrige gang The Game ga ut plate husker jeg med glede; svette dansegulv fra undergrunnsklubber i Oslo hvor selv de kjipe guttene med hvite, spisse sko stod og «banget». Men jeg tviler på at han selger over 5 millioner av den nye platen. The Game er ikke lenger en «ny» sensasjon, men han har nok en gang lagd en skive «alle» kan «bange» til.

«Compton», som han gjør sammen med Will.I.Am (han fra Black Eyed Peas som også skrev superhiten «Ordinary People» med John Legend), er en stor låt. The Game klarer noe jeg ikke syntes mange av hans likemenn mestrer spesielt godt. Han får meg til å synes SYND på gutta som er i fengsel og aldri igjen vil se sollyset, men kan leve litt videre på musikken hans. Vanligvis blir jeg bare irritert og mumler i skjegget at det er deres egen feil at de er der. Frekk som bare det er han også, men likevel er The Game så bevisst i det han snakker om at han slipper unna med den enorme selvtilliten og glorifiseringen av «darkside» livet. Diplomat er han også blitt. Etter flere lange krangler, med blant annet «Eastcoast» rapper 50 cent, proklamerer The Game at han ikke er uvenner med verken 50, Jay-Z eller noen av de andre.

Mariah Carey parodien i låta «One Night», er hysterisk morsom, men låta klarer likevel å levere et slags seriøst budskap, og det er DET jeg mener med at han rett og slett er en av de dyktigste «musikkformidlerne» i sin sjanger akkurat nå og definitivt i sin aldersgruppe. Ellers så er jeg veldig glad i den rolige låta «Around The World» med Oscarvinner Jamie Foxx som mjukt kor i bakgrunnen. Men det er sikkert fordi jeg er jente.

«Doctor's Advocat» er et veldig bra hiphop album, og tittelsporet gir meg assosiasjoner til alt fra Nina Simone til NWA. Det er ingen hit her à la «Hate it or Love it», men det er greit. 18. desember kommer nemlig The Game til lille Norge og spiller på Rockefeller i Oslo. Da skal jeg hate minimalt og elske maks! Jeg står mentalt i kø allerede.

Låter:



Lookin' At You
Da Shit
It's Okay (One Blood)
Compton
Remedy
Let's Ride
Too Much
Wouldn't Get Far
Scream On 'Em
One Night
Doctor's Advocate
Ol' English
California Vacation
Bang
Around The World
Why You Hate The Game

The Games hjemmeside

Mer i Neste Klikk:



Plateanmeldelser
Musikk