EU kritiserer Norges grensekontroll

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk grensekontroll er for dårlig, slås det fast i fem detaljerte Schengen-rapporter. Etter inspeksjoner rettes det omfattende kritikk mot både politiet, enkeltdistrikt og flere grenseoverganger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politidirektør Ingelin Killengreen og justisminister Knut Storberget må nå svare for kritikk av Norges grenseoverganger. Foto: Morten Holm / SCANPIX .Politidirektør Ingelin Killengreen og justisminister Knut Storberget må nå svare for kritikk av Norges grenseoverganger. Foto: Morten Holm / SCANPIX .

Kritikken av norsk politi og grensekontroll er omfattende. Neste Klikk kjenner til at den minst involverer fire politidistrikt, KRIPOS, Politiets materiell- og datatjeneste (PDMT), Politihøyskolen, sentrale flyplasser som Gardermoen og Torp, samt Grensekommisæren i Finnmark.

For tiden behandler Politidirektoratet (POD) hele fem graderte rapporter om forholdene ved Norges grenser. Alle disse ble vedtatt av EUs Justis- og innenriksministerråd i sommer.

I rapportene «finnes det flere kritiske merknader til forhold vedrørende den norske gjennomføringen av Schengenregelverket», skriver politidirektør Ingelin Killengreen i brev til de berørte politienhetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekstra pikant er det at Norge for tiden har formannskapet i Schengen og har ledet møtene hvor justis- og innenriksministre i EU, Island, Sveits og Norge har diskutert felles tiltak for blant annet å styrke yttergrensene.

Den negative bedømmelsen blir nå kjent knappe fjorten dager før justisminister Knut Storberget skal til Brüssel for å lede sitt avsluttende møte som sjef for Schengen.

I POD håper en å kunne svare på kritikken overfor en arbeidsgruppe - Schengen Evaluation - i løpet av desember, men det er slett ikke sikkert at samarbeidspartnerne i Schengen vil slå seg til tåls med det som der fremkommer. Etter planen skal revurderingen av Norge avsluttes i løpet av 2007, men hvis kritikkpunktene ikke rettes opp kan prosessen trekke ut i årevis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-land svært kritiske

Da Storberget og Killengreen i sommer la fram Politidirektoratets halvårsrapport ble Schengensamarbeidet særlig trukket frem. Da minnet justisministeren om at organisert kriminalitet på tvers av nasjonale grenser vokser og at Norge som Schengen-land må delta i arbeidet med å stanse trafficking og andre alvorlige former for kriminalitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere av merknadene beskrives som detaljer, som at den fysiske utformingen av enkelte grenseposter må endres. Dette vil være relativt enkelt å korrigere. Men det omtales også politisk sensitive forhold.

Et eget punkt konsentrerer seg om Grensekommisæren på den norsk-russiske grensen i Finnmark. Etter det Neste Klikk forstår er en rekke EU-land svært kritiske til at Norge lar ferske militære rekrutter utøve grense- og personkontroll overfor vår store nabo i øst.

Politisk kontroversielt

Et annet punkt omhandler Schengen informasjonssystem (SIS). Det er en database hvor det registreres ettersøkte kriminelle, tredjelandsborgere som skal nektes innreise i Schengenområdet, savnede personer, og informasjon om stjålne objekter.

I en egen rapport om SIS og SIRENE (den myndighet som håndterer slike data), er det hele fire konkrete punkter som berører Politiets materiell og datatjeneste (PDMT). En merknad går for eksempel på fysisk sikkerhet og PDMTs risikovurdering. I tillegg kommer flere merknader som POD forutsetter blir løst i en videreutvikling av informasjonssystemet (SIS II).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men også her finnes det politisk kontroversielle områder, kanskje særlig i en situasjon hvor regjeringskoalisjonen består av to partier som er motstandere av norsk EU-medlemskap og tradisjonelt kritiske til Schengen-samarbeidet.

Tidligere har også den europeiske personvernorganisasjonen Statewatch beskrevet SIS II som et skritt i oppbyggingen av et europeisk «overvåkingssamfunn».

Kritikerne mener systemet ikke konsentrerer seg om grenseovervåkning, men kan bli et etterforskningsverktøy med sammenkobling av databaser hvor blant annet Europol og Eurojust kan få adgang.