Internett er og blir engelsk
Det er berre det engelske alfabetet med bokstavane a til z og tala 0 til 9 som kan nyttast i domenenamn (adressa til nettstaden, som t.d. nesteklikk.no).
Sidan nettlesarane les A og a som same bokstav, vil det seie at me har tilsaman 37 teikn som me kan bruke.
Politisk press
ICANN, ein organisasjon som administrerer alle dei internasjonale toppdomene (som t.d. .com), var nyss til stades på eit FN-toppmøte om Internett i Hellas. Der blei dei sette under sterkt politisk press for å tillate ikkje-engelske bokstavar og symbol i domenenamn.
Kritiserer språkleg urett
Mellom andre kom presidenten for African Academy of Languages i Mali, Adama Samassekou, på bana og sa at anglofiseringa av Internett gjer folk isolerte og marginaliserte.
- Eg trur det digitale skiljet ikkje er så viktig som det språklege skiljet. Og me burde byggje bruer over det språklege skiljet for å garantere at Internett held fram med å vere demokratisk styrt, sa Samassekou ifølgje EU Observer.
USA sette foten ned
På eit liknande toppmøte i Tunis i fjor vart også spørsmålet om språkleg underlegenheit i domenenamn reist, men den gongen fekk USA sett ein stoppar for endringar som ville ha globalisert administreringa av domenenamn.
I staden blei det bestemt at det skal haldast årlege møte i fem år, for å diskutere alt frå domenenamn til spam og nett-tryggleik.
Skapar problem
Presidenten i ICANN, Paul Twomey, ønskjer ikkje å framskunde prosessen med å opne for ikkje-engelske bokstavar i domenenamn, noko dei og gav uttrykk for under toppmøtet. Twomey syner til at ei opning frå dagens 37 teikn til opp mot 50 000 eller meir kan skape problem på mange ulike hald.
Til dømes vil ein bokstav på urdu kunne vere til forveksling lik eit arabisk teikn, og då er det ikkje sikkert at ein kjem fram til rett nettadresse.
Utrygt
Twomey trur óg at ei realisering av utanlandske (i tydinga ikkje-engelske) domenenamn kan opne opp for utstrekt bedrageri: Det kan skje ved at lurendreiarar lagar domenenamn som er til forveksling lik eit engelsk namn, men kor engelske bokstavar er bytt ut med utanlandske teikn som liknar.
Denne typen nettforfalsking er kjend også i dag.
- Det er stor skilnad mellom mennesket og ein datamaskin, seier Twomey. - Folk kan takle tvitydnad. Det kan ikkje datamaskinar.
Ikkje æ, ø eller å
ICANN vil førebels jobbe for å oppgradere nettlesarar og e-postprogram slik at dei skal takle dei framtidige store massane av nye web-adresser.
Sjølv om me i Noreg til ei viss grad kan nytte æ, ø og å i domenenamn, så er det førebels ikkje så veldig lurt. Svært mange nettlesarar og e-postprogram forstår ikkje bokstavane likevel, og då er det til liten nytte.
Kjelder: EU Observer, ICANN, digi.no, IT-avisen