Verdens mest verdifulle plate?

Musikkbladet Record Collector har regnet seg frem til de 250 mest verdifulle platene gjennom tidene. I kroner og øre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sex Pistols? Nope. Pink Floyd? Nope. Beach Boys? Nope. John's Children? Godt forsøk. David Bowie? Nope. John Lennon? Det brenner. Beatles!? Nesten. Plastic Ono Band? Nope. Mmmmmmm……Quarry Men?? Definitivt!

The Quarry Mens innspilling av «That'll Be The Day»/«In Spite Of All The Danger» fra 1958 er ifølge Record Collector tidenes mest verdfulle plate. Det finnes ganske enkelt ingen andre skiver i hele universet som kan gå i ringen med denne innspillingen. Som det kun finnes ett eksemplar av. Og som av Record Collector vurderes på følgende måte: «£100.000, but priceless».

I 1958 bestemte fem unge Liverpool-gutter seg for å spille inn en plate på PF Phillips' Professional Tape and Disc Recording Service med adresse 38 Kensington, Liverpool L7. De fem håpefulle var John Lennon, Paul McCartney, George Harrison, Colin Hanton (trommer) og John Duff Lowe (piano), også kjent som The Quarry Men. Som noe senere skulle bli Johnny And The Moondogs. At tre av gutta etter hvert skulle revolusjonere musikkhistorien er en helt annen og veldokumentert historie.

Eieren av studioet, Percy Francis Phillips, hadde investert £400 i utstyr som var plassert i et rom bak hans egen elektro-butikk. Da de fem håpefulle ankom studioet hadde de bestemt seg for å spille inn Buddy Holly-hiten «That'll Be The Day» fra 1957, og «In Spite Of All The Danger», skrevet av gutta selv, nærmere bestemt McCartney og Harrison. Vanligvis pleide Phillips å spille inn musikken på tape slik at bandet kunne høre resultatet før skiva ble foreviget. Men fordi de fem håpefulle hadde en heller sjaber økonomi, måtte Phillips ta i bruk en billigere innspillingsmetode, som blant annet innebar at bandet måtte øke tempoet i «In Spite Of All The Danger» for at «fire-minutter-grensen» ikke skulle overskrides. Noe som selvfølgelig gikk ut over kvaliteten og timingen. Men pytt, pytt. Målet var nådd og The Quarry Men hadde debutert som plateartister.

For jobben skulle Phillips ha 17,5 shilling. Men fordi de fem håpefulle kun hadde 15 shilling ble ikke skiva overlevert før alle pengene var lagt på bordet. Og så stod de der, fem gutter fra Liverpool, og stirret på sin aller første singel. Bandnavnet var ikke trykket på etiketten og låttitlene var skrevet for hånd. På etiketten kunne de fem guttene lese følgende: «Play with a light-weight pick-up». Og «Recorded by P.F. Phillips». Tre av fire giganter hadde uten å vite det selv, tatt sine første skritt inn i musikkhistorien.

Hvordan de fem håpefulle ble enige om hvem som skulle låne singelen først, forteller historien ingenting om. Men jeg tipper at de andre guttene neppe kødda med den ungdommelige utgaven av John Lennon. Uansett, alle fem fikk låne med seg plata hjem for at venner og familie kunne høre mesterverket. Sistemann i køen var pianist John Duff Lowe, som ganske snart sluttet i The Quarry Men fordi det var så vanskelig å få tak i et skikkelig piano til konsertene. Litt leit, kanskje? Men han beholdt plata som naturlig nok ble oppbevart nederst i en skuff med sokker i cirka 20 år. Og skal vi tro Record Collector spilte Duff Lowe bare plata noen få ganger for venner og bekjente, og da kun som et gammelt og morsomt minne fra den gang da. Knapt til å tro.

I 1981 våknet han endelig opp av dvalen, den godeste Duff Lowe. Men da han kontaktet auksjonshuset Sotheby's ble han ganske snart oppsøkt av en av de andre håpefulle, Paul McCartney, som kjøpte plata for en ukjent sum av sin tidligere tangentspiller. Og vips, så var det som i dag regnes som tidenes mest verdifulle plate tilbake hos guttungen som sammen med sin gamle kompis George Harrison hadde komponert skivas flip-side, «In Spite Of All The Danger».

Det hører med til historien at både «That'll Be The Day» og «In Spite Of All The Danger», er å finne på Beatles «Anthology I» fra 1995 i digitalt remastrede versjoner. Og at det er litt snodig at «In Spite Of All The Danger», som opprinnelig hadde en innspillingstid på nærmere fire minutter, takker for seg etter kun to minutter og 44 sekunder. Noe som selvfølgelig gjør originalversjonen enda mer verdifull. Men om så er tilfellet; hvor ble det egentlig av resten av låta?

Kilde: The Record Collector

Mer i Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser
Musikk-klikk


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus