Derfor sliter innvandrere med å få jobb

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Arbeidsgiverne går gjerne for den trygge løsningen og ansetter folk som ligner dem selv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen mener at arbeidsgiverne går for den trygge løsningen og ansetter folk som ligner dem selv (Foto: Silje Gripsrud / På Høyden / Universitetet i Bergen). Professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen mener at arbeidsgiverne går for den trygge løsningen og ansetter folk som ligner dem selv (Foto: Silje Gripsrud / På Høyden / Universitetet i Bergen).

Dette sier professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen. Sandal er leder for et prosjekt som skal se på problemstillinger knyttet til mangfold og rekruttering.

Studier viser at det kan være store kulturelle forskjeller i måten jobbsøkere presenterer seg selv på.

Nå ønsker de å identifisere hva som kan stenge innvandrere ute fra det norske arbeidsmarkedet.

Selv om forskningsprosjektet fremdeles er i startgropen, kan forskerne allerede nå slå fast at det er kulturelle og regionale forskjeller med hensyn til hvordan vi ønsker å fremstå på jobbintervju.

Mens nordmenn «ikke er så nøye på det», er man i enkelte asiatiske land opptatt av å fremstå som «feilfri». Hull i kunnskapen avsløres nødig.

I Malaysia sier sju av ti at de ville prøve å fremstå som flinkere enn de er under et jobbintervju, men bare litt over 20 prosent av respondentene i Norge, Tyskland og Iran sier det samme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Åpenhet, nysgjerrighet, selvinnsikt og læringsvilje er egenskaper som generelt blir positivt vektlagt i norsk sammenheng. På spørsmål om arbeidsoppgaver som vi ikke har erfaring med for eksempel, understreker vi heller at dette er noe vi gjerne vil lære oss, sier Sandal til På Høyden, nettavisen til Universitet i Bergen.

- Dette viser at selv om ulike grupper har bodd i samme land over lenger tid, er ikke dette i seg selv tilstrekkelig for å jevne ut forskjeller. Disse opprettholdes trolig av sosioøkonomiske ulikheter, samt det vi kaller akulturasjonsstrategier, som sier noe om hvordan man forholder seg i kulturmøter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange arbeidsledere vil foretrekke at innvandrere gir avkall på mye av sin egenart og blir mest mulig lik dem selv, mens de fleste innvandrere vil ta med seg deler av sin opprinnelseskultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi vet foreløpig ikke om dette også gjelder den norske befolkning, men i så fall ser vi et motsetningsforhold som helt klart kan ha implikasjoner for arbeidsgiveres evne og vilje til å rekruttere arbeidstakere med ikke-vestlig bakgrunn, og holde på dem over tid, sier Sandal, som samtidig peker på at innvandrere bør få opplæring i de norske kodene, slik at de vet hva arbeidsgiverne ofte ser etter i ansettelsesprosesser, sier Sandal til På Høyden.