Majestetisk melankoli

Det sies at 9 av 10 låter handler om en eller annen form for kjærlighet mens den resterende i hovedsak handler om biler. En venn av meg som nettopp har kjøpt seg ny bil, insisterer på at tallene er annerledes. Men jeg ser den musikkproduserende verdens logikk. Og er veldig glad for at Damien Rice finnes i den.

«Elephant» er absolutt helt nydelig. Den er så nær, sår og vakker. Med tidvis sped og tidvis følelsesladet vokal. Nærmest skriking. «Elephant» lyser Radiohead lang vei, men inspirasjonen kler Damiens stemme og sound utrolig godt. Og søren som han nailer et brudd, han Damien Rice.

This has got to die,
this has got to stop,
this has got to lie down,
with someone else on top

Jeg tør påstå at det i all sin enkelthet er genialt.

Andre fantastiske låter er duetten «9 Crimes» med Lisa Hannigan, og ikke minst «Animals Were Gone», som med god hjelp av en vakker tekst og fantastiske strykerpartier sniker seg inn i hjertet og setter seg godt til ro. Dette er en låt du må få over på iPoden din fort som fy å gå tur med i 8mm-gult høstlys.

«9» er i all sin enkelthet en relativt allsidig plate, og inspirasjonskildene er mange. Radiohead er allerede nevnt, men også Bob Dylan er godt representert i den opptempo folkemusikkaktige «Coconut Skins». Rice veksler mellom majestetisk melankoli og rampete rock gjennom hele platen, og jeg må innrømme at det er litt ekstra morsomt at denne mjuke, «søte» artisten er merket med «Explicit Lyrics»; et merke man som oftest ser på hiphop-plater spekket med ukvemsord.

Også «Accidental Babies» er en nydelig låt, på den minst konvensjonelle måten, den er så sår og øm og VOND at du nesten kan bli litt lei deg. Hvis du noensinne har elsket, hatet, vært forelsket eller ulykkelig, så insisterer jeg på at du formelig kan føle Damiens smerte. Og hvis ikke, foreslår jeg at du leser tekstene hans, de kan få deg til å miste pusten.

Is he dark enough,
Enough to see your light,
Do you brush your teeth before you kiss,
Do you miss my smile

Det høres ut som om Damien Rice sitter i stua mi, har tatt frem gitaren og bare synger til meg. Å høre på «9» er som å ha en liten intimkonsert, ikke i en loftsleilighet på Grünerløkka nødvendigvis, nei - selv i bilen, i skogen, på trikken eller kjøkkenet.

Bare ikke spill den på en date. Jeg tror «9» kombinert med et par flasker rødvin kan få ut mer ærlighet og smerte enn begynnelsen av et forhold har godt av.

Låter:

9 Crimes
Animals Were Gone
Elephant
Rootless Tree
Dogs
Coconut Skins
Me, My Yoke and I
Grey Room
Accidental Babies
Sleep Don't Weep