Store verdier skjult under havbunnen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Melkøya: Snøhvit. Verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG, Liquid Natural Gas. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
Områdene er avskrevet fordi de ligger for grunt begravd til at man mener det kan ha utviklet seg gass der, går det fram av doktorgradsavhandlingen til Sverre Ekrene Ohm.
Det er funnet av store mengder kull i disse kystnære områdene som gjør at doktorand Sverre Ekrene Ohm mener det likevel kan være blitt dannet gass der.
Ligner Sibirgass
- Slik gass kan være dannet og fanget i feller som er lik gassfellene man har på Frigg- og Trollfeltet, sier Ekrene Ohm. Han mener derfor at man må vurdere mulighetene for gassfunn i disse områdene på nytt.
Gassprøver som Oljedirektoratet har tatt fra sandstein i disse områdene, ligner på gassen man finner på i de store russiske gassfeltene i Vest-Sibir. En del av denne russiske gassen stammer fra kull-lag som til dels ligger grunt begravd.
- Kull bør derfor oppgraderes som kilde til gass på norsk sokkel, og det kan føre til at reservene av gass på norsk sokkel må oppjusteres, sier Ekrene Ohm.
Gass fra kull
Geologer har lenge kjent til at det er store mengder kull under havbunnen på norsk sokkel.
I fjor foretok to studenter fra NTNU i Trondheim en analyse av data fra 600 brønner som er boret på norsk sokkel. Ut fra disse dataene foretok de anslag som viser at det på norsk sokkel er 3.000 milliarder tonn kull.
Ved å sprøyte oksygen ned i kullagene kan man få dem til å ta fyr og produsere gass som kan hentes opp og brukes i energiforsyningen. Problemet er at denne gassblandingene inneholder klimagassen CO2 som må renses bort før man kan ta denne energikilden i bruk. Og det mener man i Statoil og i miljøorganisasjonene kan ta lang tid, kanskje så mye som 30 år. (©NTB)
