Vil spille for 510 milliarder

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enorm omsetning, få kostnader og en profittmargin på over 80 prosent. Det europeiske spillmarkedet er i voldsom vekst.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sprer seg. EU-forskere regner med at det europeiske spillmarkedet vil overstige 510 milliarder kroner i 2010. Foto: REUTERS/Toby MelvilleSprer seg. EU-forskere regner med at det europeiske spillmarkedet vil overstige 510 milliarder kroner i 2010. Foto: REUTERS/Toby Melville

Du kan sette penger på at det europeiske markedet for gambling vil vokse. Nå føler nok også EU-kommisjonen seg sikre på dette etter å ha mottatt en 1512-siders rapport om temaet.

Forskerne ved Swiss Institute of Comparative Law har jobbet med problemstillingen i to år på oppdrag fra EU-kommisjonen, og har tre anslag for den nærmeste framtiden.

De mener at minimumsstørrelsen på spillmarkedet om tre-fire år vil være 510 milliarder kroner - det er nesten like mye som den norske stat hentet inn i skatter og avgifter fra Fastlands-Norge i år. Et annet alternativ antyder 640 milliarder i 2010. I 2003 - som er forskernes utgangspunkt - var det samlede spillmarkedet 413 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er et svært lukrativt marked som bidrar til svært liten sysselsetting. Samlet sett skal de europeiske spillselskapene ha om lag 100.000 ansatte. For den voksende andelen som baserer seg på nettbaserte eller andre høyteknologiske løsninger som javabaserte mobiltelefoner eller interaktivt TV, ser det ennå verre ut. Her regner en med at antallet sysselsatte i beste fall vil øke til 15.000 i 2010 (mot 5000 i 2004).

Unge gamblere


De sveitsiske forskerne anslår også at profittmarginen ligger opp mot 85 prosent for enkelte sider av bransjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er flertallet av gamblerne unge, noe som styrker analysene av at markedet vil vokse i tiden framover. Bare 5 prosent av kundene er over 56 år, og hele to tredjedeler av dagens aktive pengespillere er mellom 18 og 35 år, kan Swiss Institute of Comparative Law fastslå etter gjennomgang av fortrolige data levert av 19 aktive spillselskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne har også vurdert politikernes muligheter til å regulere markedet. De tror både selskapene og kundene vil være interessert i å ha virksomheten innenfor lovlige og dermed også forutsigbare rammer.

Men å eventuelt pålegge banker ikke å dekke kredittkortgjeld etter internettgambling, anser de som lite realistisk. «I dag er det enkelt å skjule slike utbetalinger ved hjelp av ulike mekanismer», skriver de.

Utfordrer norsk monopol


Med et slikt bakteppe, blir utfallet av dagens møte mellom den norske stat og EFTAs overvåkingsorgan ESA i Luxembourg, ekstra interessant. De fem milliarder kroner som nordmenn i fjor brukte på automater, blir småpenger i forhold til EU-markedet.

Adresseavisa slår i dag fast at ESA-behandlingen følges nøye i ulike europeiske hovedsteder. Både Island og Belgia har gått inn på norsk side i spillestriden, og seks EU-land har gitt Norge støtte i at monopolet er helt på sin plass: Sverige, Portugal, Nederland, Ungarn, Hellas og Finland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er helt uvanlig at land som Portugal og Hellas interesserer seg slik for EFTA-domstolen, sier universitetslektor og EØS-ekspert Halvard H. Fredriksen ved Universitetet i Bergen, til avisen.

Utfallet i denne saken vil med andre ord få stor betydning ved neste gambling-sak. I januar skal domstolen uttale seg i saken mellom spillselskapet Ladbrokes og Norge, for britene ønsker å konkurrere direkte med Norsk Tipping og Rikstoto.

Det er Oslo Tingrett som har bedt EFTA-domstolen om å vurdere om det norske monopolet er forenlig med EØS-avtalens regler om fri konkurranse.

Her er rapporten til EU-kommisjonen.