Under kniven for å bli normal

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den vanligste motivasjonen for å underkaste seg kosmetisk kirurgi er ønsket om å bli «normal». Det viser en norsk undersøkelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinner legger seg under kniven for å bli «normale» eller «naturlige», viser en norsk undersøkelse.Kvinner legger seg under kniven for å bli «normale» eller «naturlige», viser en norsk undersøkelse.

Kosmetisk kiurgi og kosmetisk odontologi handler om å omforme kropper, men i en norsk studie som har tatt for seg kvinner og kosmetisk kirurgi, kom det paradoksalt nok fram at den vanligste motivasjonen for å legge seg under kniven er ønsket om å bli «naturlig» eller «normal».

Resultatet er oppsiktsvekkende, mener professor Anne Karen Bjelland, ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, som står bak studien.

Hun mener noe av forklaringen ligger i måten disse tjenestene markedsføres på, som ifølge professoren skaper opplevelse av kroppslige avvik, særlig blant kvinner.

- Ikke minst er kosmetisk kirurgi gjennom sin markedsføring med på å forme idealer og verdivurderinger og derigjennom skape behov, som nettopp bransjens egne tjenester kan tilfredsstille, sier Bjelland til Neste Klikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekymringsverdig utvikling


Professoren forklarer videre at den kosmetiske virksomheten de senere år har ekspandert ved å markedsføre seg som løsningen på stadig flere problemer. For eksempel mangel på nærhet og omsorg, identitetskriser og ensomhet, ting som tradisjonelt ikke var definert som å ha kosmetisk relevans.

Resultatene fra undersøkelsen blir lagt fram i nr. 1-2 av Tidskrift for kjønnsforskning. Selve studien ble utført i 1999/2000, ved hjelp av spørreskjemaer, dybdeintervjuer, intervjuer og samtaler med brukere av kosmetiske tjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette gjøres gjennom direkte eller indirekte å karakterisere ulike kropps- eller tannestetiske fenomener som avvik. Gjennom markedsføring antydes det for eksempel at du kan fremstå som mislykket dersom du ikke har et perfekt smil. Utviklingen bekymrer Bjelland:

- Dette kan bidra til å skape større usikkerhet, selvdiagnostisering og selvmedikalisering i befolkningen, noe som resulterer i større etterspørsel etter ulike typer behandling, og dermed en større avhengighet av private og offentlige kosmetiske tjenester. Resultatet kan bli økt ekspertavhengighet, maktesløshet og ansvarsfraskriving og svekket evne til problemløsning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette vil igjen kunne føre til at vi mister grepet på når vi virkelig er syke og hva som faktisk er avvik, mener professor Bjelland:

- Folk vil kunne fratas evnen til selvstendig og personlig å hanskes med sine menneskelige svakheter, sin sårbarhet og sin egenart - og læres opp til å glemme at smerte og lidelse er en del av livet.

Kjenner seg igjen


Plastikkirurg Morten H. Haug ved Nobel Clinic, som tilbyr kosmetisk kirurgi i Oslo, kjenner igjen ønsket om å bli «normal» eller «naturlig» fra sine pasienter:

- Dette kommer ikke som en overraskelse, de fleste som kommer til oss har et ønske om å få et normalt og naturlig utseende.

- I mange tilfeller kommer de til oss når det har skjedd en endring i forbindelse med for eksempel graviditet. De ønsker de å få tilbake det de hadde, å bli mer som før og oppfatter dette som normalt, sier han.

- Når det gjelder brystproteser ønsker de aller fleste ikke innlegg som er unormalt store, de vil at brystene skal se naturlige ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dypt uenig


Når det kommer til Bjellands bemerkninger angående markedsføring av kosmetisk kirurgi, og påstanden om at den skaper følelsen av avvik, er Haug imidlertid dypt uenig.

- Det er jeg veldig overrasket over og veldig uenig i. Mote, klær, parfyme, kosmetikk og ukeblader påvirker i mye større grad. Det finnes jo dem som nesten ikke orker å lese ukeblader fordi de da føler at de ikke strekker til, at de kler seg feil, spiser feil, trener for lite og så videre.

- Det er dette man må legge vekt på, ikke på de få plastisk kirurgiske klinikkene vi har her i landet. I forhold til i hvilken grad vi påvirker føler jeg at det blir lagt alt for stor vekt på vår bransje, sier Haug.

- Jeg kan vanskelig forstå at Bjelland har dokumentasjon for sine påstander, fortsetter han. - Det er en vanskelig og omfattende oppgave å dokumentere hva som faktisk påvirker folk dersom dette skal gjøres på en vitenskapelig måte. Det blir feil å legge skylden på plastisk kirurgi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre forklarer han at medlemmene av plastikkirurgisk forening har en streng intern justis i forhold til markedsføring og hva som er akseptert og lovlig.

- I andre fag lokker de med pris, nedbetalingsmuligheter, «før og etter»-bilder og så videre. Dette blir det sjelden eller aldri skrevet om, og myndighetene har ikke reagert på dette. Denne form for markedsføring vil en ikke finne for estetisk plastikkirurgi.

- Når det gjelder markedsføring av plastisk kirurgi fikk vi nye forskrifter for ett års tid siden, noe jeg synes er positivt, sier Haug.