Neste presidentvalg lurer under valgkampen

Uansett hvor viktig kongressvalget tirsdag er i seg selv, kan det også betraktes som en øvelse foran neste presidentvalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hillary Clinton og Barack Obama (i midten) er blant de som bruker kongressvalget som en øvelse før neste presidentvalg. (Foto: REUTERS/Jonathan Ernst / Scanpix)Hillary Clinton og Barack Obama (i midten) er blant de som bruker kongressvalget som en øvelse før neste presidentvalg. (Foto: REUTERS/Jonathan Ernst / Scanpix)

Washington/Oslo (NTB-Nils Myklebost): På demokratisk side har den gamle stjernen Hillary Clinton og den nye stjernen Barack Obama brukt valgkampen for alt den er verdt for å posisjonere seg foran nominasjonskampen som er i full gang så snart valget er over.

På republikansk side mener mange forståsegpåere at senator John McCain peker seg ut som den selvskrevne kandidaten til å ta over etter George W. Bush når hans mandat utløper i januar 2009.

Drømmekonkurransen for mange ville nettopp være en kamp mellom den konservative Vietnam-veteranen McCain og feministen Hillary Clinton. Spesielt pirrende er det at de to er gode venner fra sitt arbeid i Senatet, der begge interesserer seg for miljøspørsmål. De besøkte Svalbard sammen for et par år siden.

Frykter seier


Mange demokrater mener at misnøyen med Bush, republikanerne og krigen deres i Irak kommer til å være så enorm om to år at demokratene ligger an til en opplagt seier.

Nettopp derfor frykter noen av dem at det kan bli negativt om de vinner flertall i ett eller begge kamrene ved mellomvalget tirsdag. Da vil demokratene nemlig blir medansvarlige for miseren i Irak, den urolige situasjonen i Afghanistan og økonomiske nedgangstider som følge av krigene og Bushs skattelettelser.

- Det er ikke slik det fungerer. Det er nesten umulig å regne ut nå hvordan dynamikken blir i et presidentvalg om to år, sier imidlertid Michael Feldman, som var rådgiver for tidligere visepresident Al Gore da han var kandidat.

Opplest og vedtatt


På demokratisk side er det opplest og vedtatt at Hillary Clinton tar mål av seg til å bli USAs første kvinnelige president. Mye av senatsvalgkampen hennes i år har da også dreid seg om å vise seg fram og samle inn penger til neste valgkamp.

Men hun trues av den nye stjernen Barack Obama, kenyansk-amerikaneren som er USAs eneste svarte senator og som mange kaller den svarte Kennedy.

Han har vist seg som en fengslende taler og en ettertenksom person som ligger midt i det politiske spektrum, og som attpåtil har et tiltrekkende utseende.

Andre som kan melde seg på, er guvernør Evan Bayh fra Indiana, tidligere visepresidentkandidat John Edwards og John Kerry, selv om han kanskje ødela sine sjanser da han denne uka tråkket i baret med en nedlatende kommentar om de amerikanske soldatene i Irak.

Men Clinton kan bli rammet av slitasje som gjør at auraen hennes blekner. Hun er fortsatt en rød klut og en feministisk kjeftesmelle for konservative velgere, selv om hun har vunnet respekt blant konservative kolleger i Senatet.

Men det har gått på bekostning av støtten på venstresiden der mange har mistet respekten for henne fordi hun altfor lenge har støttet Irak-krigen.

Guvernører


Hos republikanerne er det flere andre kandidater enn McCain som har begynt å forberede seg på en kamp om nominasjonen.

Siden presidentvalg i mange år nå gjerne har vist seg å utvikle seg til protestvalg mot Washington og de sentrale politikerne, er det typisk nok mest lokalpolitikere som melder seg på til kampen. Av de siste fem presidentene var fire guvernører, nemlig Jimmy Carter, Ronald Reagan, Bill Clinton og George W. Bush.

Blant de aktuelle republikanerne er guvernøren i Massachusetts, Mitt Romney, New York-guvernør George Pataki, og den tidligere borgermesteren i byen New York, Rudolph Giuliani, som fikk stor respekt for måten han taklet 11. septemberangrepet på.

Selv om McCain er senator, har han likevel den fordelen at han framstår som en opposisjonskandidat innenfor sitt parti etter flere dyster med Bush blant annet om hemmelige fengsler, tortur og miljøpolitikk. Allerede i dag er det nemlig blitt en ulempe å være knyttet for nært til Bush og hans stadig mer mislykte politikk både hjemme og ute. (©NTB)

Personvernpolicy