Uvitenhet gir asylopphold

Direktør i Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad. (Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX)

Flere saksbehandlere i Utlendingsnemnda (UNE) frykter nå for at det fattes vedtak på sviktende grunnlag og at asylsøkere dermed får opphold på sviktende grunnlag. Det kommer fram i et brev fra UNE til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Brevet er en vurdering av nemndas nåværende organisering og er forfattet av UNEs direktør, Terje Sjeggestad. Han avviser ikke at flere asylsøkere kan få opphold enn det dagens regler gir grunnlag for.

- Det er en mulig forklaring, sier Sjeggestad som likevel ikke vil spekulere i hvor mange enkelttilfeller det kan være snakk om.

Det er i sammenheng med en omorganisering blant de som vurderer tilstanden i asylsøkernes hjemland, at denne opplysningen kommer fram.

I dag er det slik at analysene av hjemlandene foretas av en egen uavhengig enhet som kalles Landinfo. Tidligere var dette organisert slik at landrådgiverne var knyttet til UNEs egne seksjoner.

- Det er ikke slik at dårlig kvalitet på informasjonen fører til at noen sendes ut til elendighet. Uten nødvendig sikkerhet, vil de få opphold i Norge, sier UNE-direktøren som ønsker seg økt kunnskap om landene folk kommer fra.

- En høyere kvalitet på dette vil kunne gi grunnlag for avslag, sier han.

I AID vil en ikke kommentere vurderingene som UNE har gjort. Der nøyer en seg med å si at evalueringen for tiden blir vurdert og at de vil komme tilbake til saken om kort tid.

I den evalueringen som Sjeggestad nylig sendte AID, det departementet som er ansvarlig for asyl- og flyktningsaker, heter det generelt at «UNEs medarbeidere i stor grad opplever større (for stor) avstand og dårligere tilgjengelighet på landrådgiversiden nå».

Og i tillegg er det saksbehandlere som konkluderer med at «dette går ut over kvaliteten på vedtakene».

- Ja, en eller flere medarbeidere mener at det hadde vært bedre at landrådgivningen hadde vært organisert i UNE, innrømmer Sjeggestad.

Til tross for kritikkpunktene har UNE-ledelsen og direktør Terje Sjeggestad likevel konkludert med at de vil støtte dagens organisatoriske løsning. Men i sin evaluering skriver han at «forutsetningen for en slik støtte er at Landinfo tilføres betydelige ressurser på landrådgiversiden».

Avgjørende for UNEs ledelse er at det oppleves positivt med et tydeligere skille mellom de som innhenter, systematiserer og formidler kunnskapen om de enkelte land og den som tar beslutningene i enkeltsaker.

Tidligere har AID og UNE blitt kritisert for å returnere personer til Somalia, på tross av anbefalninger fra FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCR).

- UNHCR er en viktig kilde for oss, men ikke den eneste. Vi lytter til UNHCR, og er blant de som gjør det oftest, men vi gjør det ikke slavisk, sa statsråd Bjarne Håkon Hanssen til Aftenposten i august.

Utlendingsnemnda er et frittstående forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak som UDI (Utlendingsdirektoratet) fatter. Før 1. august i år behandlet UNE 6453 enkeltsaker, opplyses det på nemndas hjemmesider.