Filmklikk: Advarsler som selger
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: Scanbox
«Saw III could be hazardous to your health»
Slik lød en overskrift i den britiske avisa «The Guardian» denne uka.
Ambulanseselskapet East Anglian Ambulance Trust gikk ut og advarte sarte sjeler mot å se filmen. De hadde nemlig hatt flere utrykninger der kinogjengere trengte assistanse etter særdeles sterke torturscener.
- Folk må være oppmerksomme på at dette ikke er en film for lettskremte. I tillegg til sammenbrudd, har vi fått meldinger om folk som har løpt skrikende ut av kinosalen, sa en talsmann for ambulanseselskapet.
Den slags reklame får man ikke kjøpt for penger.
Men mange har prøvd, og den store legenden på feltet er regissøren og produsenten William Castle (1914-1977).
Gimmickgründer
Legg merke til "forsikringspolisen" øverst på plakaten. (Foto: William Castle Productions)
Castle lagde stort sett billige B-filmer (deriblant «House on Haunted Hill» og «13 Ghosts», som ble spilt inn på nytt i henholdsvis 1999 og 2001).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI dag er han mest kjent som en foregangsmann når det gjaldt markedsføringspåhitt og da ikke minst «advarsler».
I 1958 utstyrte for eksempel Castle alle som gikk og så hans film «Macabre» med en obligatorisk livsforsikring hos Lloyd's of London pålydende 1000 dollar, i tilfelle de skulle dø av frykt under visningen.
I filmen «Homocidial» hadde han lagt inn en 45 sekunders pause før klimakset der en stemme ga beskjed om at de som ikke trodde de ville tåle se slutten kunne forlate kinoen nå, og få pengene tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNok en gimmick som ble benyttet av flere kinoeiere i B-filmenes storhetstid var å plassere falske ambulanser og sykepleiere utenfor salene i tilfelle noen skulle trenge øyeblikkelig hjelp.
Mange har kopiert Castles markedsføringstaktikk med omvendt psykologi, og utallige, (stort sett elendige) skrekkfilmer er blitt lansert med advarsler om hvor skadelige og skremmende de kan være for sarte sjeler.
Artikkelen fortsetter under annonsenWarning!
Naturlig nok har fenomenet også blitt parodiert opp og i mente.
Vi har fått artige lanseringsadvarsler, som for eksempel da Steve Martin-komedien «Mannen med to hjerner» (1983) ble forsøkt solgt inn med «DANGER: HEALTH WARNING: Watching This Movie May Cause Severe Brain Damage».
Et av slagordene for «Bridget Jones' Dagbok» (2001) lød slik «Health Warning: Adopting Bridget's lifestyle could seriously damage your health», og 1. desember er det norgespremiere på den animerte pingvinfilmen «Happy Feet», som i USA ble lansert gjennom advarselen «WARNING: May Cause Toe-Tapping».
Arven etter William Castel er likevel ikke lagt helt død av parodiene.
Så sent som nå i høst valgte for eksempel den norske distributøren av «The Hostel» å gi dvd-utgivelsen en «anbefalt aldersgrense» på rekordhøye 20 år.
I USA ble samme film markedsført på tv med advarsler som:
Artikkelen fortsetter under annonsen«If you scare easily… if blood makes you queasy… if you're afraid of the dark… go see something else"
Artikkelen fortsetter under annonsenog
«Warning: The producers of Hostel warn you that there are brutally violent scenes of murder and torture in this movie. You've been warned.»
Jagshemash!
«Saw III» har norgespremiere 10. november, og allerede helgen etter kommer nok en film som har fått massiv og uvurderlig forhåndsreklame fra folk som ikke vil at noen skal se den.
Foto: Fox Films AS
Kasakhstanske topppolitikere, byråkrater og diplomater har protestert høylydt mot filmen «Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan», der komikeren Sacha Baron Cohen boltrer seg i rollen som rasistisk, misogyn, antisemittisk, homofob kasakhstansk tv-reporter.
Myndighetene har blant annet brukt skremmende mye av landets offentlige midler på en motkampanje som skal gi USAs et «riktigere» bilde av landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenProtestene er på en måte forstålige, og selv fans som synes Cohen bare er herlig politisk ukorrekt, ville muligens rynket på nesen dersom han hadde latt sin Borat-karakter komme fra et fattig og hardt prøvet land de faktisk visste noe om.
Personlig synes jeg Sacha Baron Cohen er et komisk geni, men det må jo være lov å undre seg på om hans «Borat» ville vært like morsom om han ga seg ut for å være fra Somalia, Bangladesh eller Palestina, og skrøt av at den seksuelle lavalderen i hjemlandet nå var hevet til åtte år.
Uansett har de sterkeste protestene kommet fra representanter for landets korrupte og diktatoriske regime, og jo mer det offisielle Kasakhstan knurrer, jo latterligere gjør de seg selv, og jo flere kommer antagelig til å ville se filmen.
Artikkelen fortsetter under annonsenBorat selv har da også utnyttet oppstyret gjennom å komme med et satirisk motsvar på sin fargerike hjemmeside, under overskriften «I innocent of accusings of the Kazakhstan Government!!!».
Artikkelen fortsetter under annonsenMyndighetene ser nå ut til å skjønne at protesttaktikken har virket mot sin hensikt, og nylig uttalte Kasakhstans viseutenriksminister Rakhat Alijev følgende til pressen:
- Vi må ha sans for humor og respektere andres rett til kreativitet. Jeg vil gjerne invitere Cohen hit. Da kan han selv se at kvinner kjører biler, at vin lages av druer og at jøder er fri til å gå i synagogen.
Det er dog usikkert om han vil få en innføring i hvordan det står til med menneskerettighetene i landet , hvordan myndighetene behandler opposisjonelle, eller om han får observere et tradisjonelt bruderov.
Tross all gratis reklame har likevel amerikanske distributøren av «Borat» feiget ut. I siste liten bestemte de seg for å lansere filmen i langt mindre skala enn først planlagt, men det skyldes visstnok ikke protestene fra Kasakhstan, men heller frykten for at amerikanske kinogjengere ikke skulle skjønne den grovkornede humoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenForbudte fristelser
Det er lite som kan gjøre noe så fristende som som advarsler og forbud fra riktig hold. Fenomenet er velkjent og svært menneskelig.
Vi gjenkjenner det helt tilbake fra historien om da Adam og Eva ikke kunne dy seg for å spise fra det forbudte treet i Edens have, og kan se det igjen foran dagens kinoinnslipp der unger gjør det de kan for å få sett filmer med aldersgrense hakket for høyt for dem selv.
Artikkelen fortsetter under annonsen3. november er det norgespremiere på den herlige iranske komedien «Offside», der en håndfull jenter forsøker å få sett en fotballkamp, til tross for at kvinner ikke har adgang til stadion.
Filmen er regissert av Jafar Panahi, som spillefilmdebuterte med «Den hvite ballongen» i 1995. I den filmen er det en scene der den vesle jenta i hovedrollen sniker seg til å se slangetemmeren selv om hun vet at hun ikke får lov. Hun blir siden spurt om hvorfor i all verden hun gjorde det:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg ville se hva det var jeg ikke fikk lov til å se…
Ukas trailer:
Foto: Channel 4 Television Corporation
Denne britiske kvasidokumentaren fikk masse mediedekning på grunn av ramaskrik fra folk som ikke hadde sett den. Mange skrek for øvrig også i protest etter å ha sett den. Den tar for seg et tenkt scenario og utforsker hva som kan skje med verden dersom George W. Bush blir skutt i et attentat i Chicago 2007.
TV-selskaper i USA har nektet å kjøre reklame for filmen og kinoeiere har nektet å sette den opp.
- Vi føler det er upassende å portrettere et fremtidig attentat av den sittende presidenten, uavhengig av politisk tilhørighet, forklarte for eksempel sjefen for USAs største kinokjede Regal Theatres.
Filmen stakk av med kritikerprisen under Toronto Internasjonale Filmfestival, der den hadde verdenspremiere i september, men anmelderne har langt i fra vært enige om kvaliteten.
Artikkelen fortsetter under annonsenUkas filmsite:
Illustrasjon: www.borat.tv
Borats hjemmeside bergtar mest av nostalgiske grunner. Den er designet i en smakløs fargesprakende, blinkende og entusiastisk stil som mange vil kjenne igjen fra da WWW tok av midt på 90-tallet.
En av Sacha Baron Cohens viktigste inspirasjonskilder for Borat var for øvrig den tyrkiske sjarmøren Mahir, som på grunn av sin hjelpeløse, men betagende hjemmeside ble et internasjonalt og enormt Internett-fenomen for en tid tilbake. Den opprinnelige siden finner du neppe lenger, men heldigvis har noen tatt vare på en kopi.
