Fengende og moderne poprock fra gammel helt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den gamle Kiss-helten Paul Stanleys nye album «Live To Win» er en nostalgisk reise med flere fristende, men litt falleferdige destinasjoner. En ganske fin tur, med andre ord.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er komplett umulig å ikke henfalle til nostalgi når det gjelder Paul Stanley. Som vokalist og en av to hovedfigurer i Kiss, har han for evig skrevet seg inn i rockens annaler. Kiss var et fenomen, og hadde mange fans som ikke en gang var spesielt opptatt av musikken deres. Noe bandet naturligvis har blitt latterliggjort for på behørig vis. Men ingen kan ta fra Kiss at de har levert mye god hardrock. Og de fleste høydepunktene er signert nettopp Stanley, ofte i samarbeid med andre.

Uten Kiss-staffasjen er Paul Stanley helt avhengig av at låtene holder mål. På «Live To Win» lykkes han delvis, og som vanlig med god hjelp av andre låtskrivere. Deriblant Desmond Child, som sammen med Stanley tidligere har skrevet Kiss-låter som «I Was Made For Loving You», «Heaven's On Fire» og «Reason To Live», har vært med å komponere fem låter. Den svenske låtskriveren Andreas Carlsson, som har skrevet for så forskjellige artister som N`Sync, Backstreet Boys, Britney Spears, Bon Jovi og Def Leppard, har også bidratt på fem låter, tre av disse sammen med Stanley og Child.

Desmond Child har åpenbart hatt nok å henge fingrene i den siste tiden da han også har levert låter til og produsert Meat Loafs «Bat out of hell III». Trommeslageren Victor Indrizzo og gitaristene Corky James og John 5 har også bidratt på både Paul og Meat sine plater. Det er også verdt å nevne at tidligere Kiss-gitarist Bruce Kulick spiller bass på tre av sporene på «Live To Win».

Albumet kan helt klart sammenlignes med de tre siste studioskivene til Bon Jovi. Vi snakker melodiøs hardrock/poprock, som sitter meget godt etter få gjennomhøringer. Paul synger fortsatt som en gud, og produksjonen har en moderne touch. Platen består av 10 spor, og har en spilletid på 33,32 minutter. Dette kan synes veldig lite, men er faktisk en kjærkommen befrielse fra alle 60-70 minutters platene som etter hvert har blitt en slags standard i CD-formatet. God gammel LP følelse her altså, uten åpenbart fyllstoff.

Liker du Bon Jovi, Def Leppard, Wig Wam og Kiss, er sannsynligheten stor for at dette faller i smak. Tittellåta åpner ballet og har en litt seig intro før relativt tunge gitarer tar over i verset. Refrenget er typisk arenarock og setter seg kjapt. Resten av albumet består av enten ballader eller uptempo rock med bra trøkk og fengende refrenger. Rockelåtene følger i stor grad den samme oppskriften, men «It's Not Me» og «Where Angels Dare» er hakket bedre enn de andre. Særlig førstnevnte har et vanvittig fengende refreng. «Lift» er kanskje det sporet som skiller seg mest ut med sitt rolige tempo og tunge groove.

Tekstene lar vi ligge, du kjøper ikke Paul Stanley dersom tekstene er det viktigste for deg. Mannen har tross alt skrevet «Love Gun», «Uh! All Night» og så til de grader bevist at han ikke er Pulitzer-kandidat. Selv om Stanley åpenbart har et talent for å skrive melodiøs rock, finnes det ingen fremtidige klassikere på «Live To Win». Det er imidlertid en kul plate så lenge den holder, og nostalgiverdien er som sagt svært høy. Fyren er jo en levende legende!

Låter:

Live To Win
Wake Up Screaming
Lift
Every Time I See You Around
Bulletproof
All About You
Second To None
It's Not Me
Loving You Without You
Where Angels Dare