Mektig mammadalt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg hadde så lyst til å begynne denne anmeldelsen med setningen «kjært barn, mange navn». Men dessverre er ikke Diddy, P. Diddy, Puff Daddy, Puffy eller Sean Combs som han egentlig heter, meg spesielt

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Press Play» er som en rød løper på Oscar-utdelingen. ALLE er her. Pharrell, Mary J. Blidge, Brandy, Kanye West, Mario Winans, Will.I.Am, Timbaland, Ciara, Cee-Lo, Twista, Nas, Big Boi fra Outcast og Christina Aguilera.

Inntroen, eller førstesporet om du vil, «Testimonial» er fantastisk. På den mest selvgode og pompøse måten bare Diddy slipper unna med. Det høres mest av alt ut som John Williams temaet til en ny Steven Spielberg film. Diddy oppsummerer livet sitt så langt; fra øyeblikket moren hans fødte ham, til nå - hvor han har bygget opp et imperium av «sand og murstein», som han selv sier. Han forteller om hvordan han har flyttet fjell, overlevd Reagan og den første Bush'en. Også takker han Gud. Og selvfølgelig mamma.

Mogulen Diddy

Sånn sett passer det bra at han nominerer seg selv til president i den neste låta «We Gon' Make It»; «Testimonial» minner nemlig oppbygningsmessig veldig om en presidenttale i en enorm Amerikansk filmproduksjon. Men det skulle da bare mangle. Diddy er jo en mogul; han har snust på Forbes lista og er flere ganger kåret til en av de absolutt mektigste i amerikansk musikkindustri. Han eier et plateselskap, en restaurantkjede, to klesmerker, produserer et tv-program - og så videre. The Saga Continues.

Men la oss for et øyeblikk gå tilbake til navnet. Eller rettere sagt navnene. Siden debuten i 1996 (albumet kom i 1997, men den første singlen i 1996) har Sean Combs gått under navnene Sean John, Puff Daddy, Puff, The Big Puff, Puffy, P. Diddy og nå Diddy. Likevel står det P. Diddy på den europeiske utgivelsen av «Press Play». Grunnen til dette er at en britisk DJ allerede hadde navnet «Diddy» da Sean bestemte seg for å fjerne P-en. Det måtte jo bli rettssak. For Sean har vært i flere rettssaker i løpet av sin karriere enn Michael Jackson og NOKAS ranerne til sammen. DJ'en vant og beholdt rettighetene til navnet. Så i USA heter Sean Combs nå Diddy, mens vi over Atlanteren må legge til en P foran navnet.

Tilbake til albumet, som for så vidt er mer stjernespekket enn himmelen, og med et par gullkorn av noen låter. Stort sett er det litt middelmådige melodier og programmerte trommer, med Diddys vokal som filosoferer over livet, sin umenneskelige suksess, og hvor glad han er i mammaen sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere høydepunkter

Et av høydepunktene er hiten «Come To Me» med Nicole Scherzinger fra Pussycat Dolls på gjestevokal. Nicole høres unektelig ut som Diddys ekskjæreste Jennifer Lopez, men her er i alle fall Diddy tilbake på topp. (Som han selv usjenert ville sagt det!) Det er en utrolig catchy låt hvor Diddys litt tilbakelente «asymmetriske» rappstil kommer godt frem og passer bra. For han kan jo egentlig ikke rappe den godeste Sean, men når det kommer til business er han untouchable. Også den neste singelen «Tell Me» med Christina Aguilera er fengende, men soundet er mye mørkere og hardere enn det man vanligvis forbinder med Diddy.

Alles elskede Timbaland har også hatt sine eminente produsentfingre med på denne platen, og til tross for en sinnsykt corny tekst om en reise til Indonesia i «P.Diddy Rock» (Som jeg antar heter «Diddy Rock» i USA), er den nyfunnede «syntetiske» sounden til Timbaland unektelig veldig kledelig, spesielt med Twista, Shawanna & Timba selv på vokal.
Den beste låta på albumet er meget mulig «Making It Hard» med Mary J. Blidge, til tross for at både Brandy og Mario Winans leverer stort vokalmessig på sine bidrag. Men det er utvilsomt Mary som bærer låta, og hun er jo best når hun engasjert bruker stemmeprakten sin på å utrykke hvor forbanna vanskelig alt er.

Diddy er på mange måter hiphopens svar på Tony Soprano. Det er en grunn til at sjefen sjøl ikke gjør grovarbeidet. I fremtiden syntes jeg kanskje Diddy burde gjøre som Tony, altså minst mulig, eller mest mulig i kulissene om du vil. Lean Back, vær gangster, ta imot konvolutter og se seriøs ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Låter:

Testimonial (Intro)
We Gon´ Make It - feat. Jack Knight
I Am (Interlude)
The Future
Come To Me - feat. Nicole Scherzinger (PCD)
Tell Me - feat. Christina Aguilera
Wanna Move - feat. Big Boi, Ciara And Scar
Diddy Rock - feat. Timbaland, Twista And Shawnna
Claim My Place (Interlude)
Everything I Love - feat. Nas And Cee-Lo
Special Feeling - feat. Mika Lett
Crazy Thang (Interlude)
After Love - feat. Keri
Through The Pain (She Told Me) - feat. Mario Winans
Thought You Said - feat. Brandy
Last Night - feat. Keyshia Cole
Makin´ It Hard - feat. Mary J. Blige
Partners For Life - feat. Jamie Foxx
Partners For Life - P. Diddy & Jamie Foxx