Mens vi venter på The Who

Når jeg leser anmeldelsene av The Who sitt siste album «Endless Wire» i de britiske musikkavisene Mojo og Uncut, kjenner jeg at guttungen i meg slippes løs. Kjenner at jeg vil høre den nå, nå, nå. At jeg holder pusten mens jeg leser og at sommerfuglene i magen begynner å røre på seg. Trøsten er at «Endless Wire» er å finne i butikkene på førstkommende mandag (30/10), og at jeg, takk kjære gud, kan legge armene rundt den kanskje allerede i morgen. Tenk det. I morgen. Da jeg foreslo for samboeren min at vi kanskje kunne kjøpe en kake for å feire dagen, så hun bare rart på meg. Selv ikke en Napoleonskake på deling var aktuelt.

Det har gått 24 år siden The Who ga ut sitt forrige studioalbum «It's Hard». 2x12 eller 4x6 år om du vil. Og derfor trodde mange at historien om de hardtslående spørsmålstegnene var over. Hvert fall når det gjaldt studioalbum. Men nei da. De to gjenlevende medlemmene, Pete Townshend og Roger Daltrey, har dratt hverandre opp etter nakkeskinnet og kravlet seg inn i studio igjen. Noe vi ifølge, musikkjournalist Pat Gilbert i Mojo, skal prise oss lykkelig for. Han er så fornøyd så fornøyd. Ja, han bruker sågar der fine ordet «Bravo!» i ingressen på anmeldelsen. Også Uncuts Paul Moody applauderer og slipper følelsene løs. Hmmm. Musikkjournalisten i meg blir litt skeptisk, mens guttungen smiler bredt og leser anmeldelsene med lupe nok en gang.

Førstkommende tirsdag kan du, om plateselskapet gjør jobben sin, lese anmeldelsen av «Endless Wire» i Neste Klikk. Men her og nå skal jeg fore deg med litt forhåndsinformasjon. Som for eksempel at albumet er spilt inn i PT's Oceanic studio, og at de to gamlekara har fått hjelp av blant annet John Bundrick (keys), Peter Huntington (trommer), Pino Pallido (bass) og Billy Nicholls. Zak Starkey spiller på en av låtene. «Endless Wire» består av hele 19 låter. Men ti av disse inngår i minioperaen «Wire & Glass». Som ifølge ryktene fungerer urovekkende bra. Pete Townshend har, som mange sikkert vet, aldri helt klart å legge bort restene av «Lifehouse»-prosjektet sitt (en svært ambisiøs rockeopera). Noe som kanskje forklarer tittelen på albumet.

For Daltrey skal, ifølge Uncut, ha avvist «Lifehouse» med følgende ord: «There wasn't enough wire in the world». Kanskje. Kanskje ikke. Men kanskje best av alt; Townshend synger selv flere av låtene på «Endless Wire» . Som for eksempel «You Stand By Me». Ellers kvitres det spesielt høyt om følgende låter: «The Mike Post Theme», «Pick Up The Pieces», «We Got A Hit» og «Mirror Door».

The Who har i forkant av utgivelsen gjennomført en storslått turne i England, der de blant annet returnerte til Leeds University hvor det klassiske albumet «Live At Leeds» ble innspilt. Og godtfolk. Kjøper dere en spesialutgave av «Endless Wire» får dere godbiter fra turneen med på kjøpet.

Er du helt grønnskolling på The Who er det bare en ting å meddele: Skjerp deg. Vi snakker om en av tidenes største og beste rockeband. Helt på høyden med Rolling Stones og Beatles. Med kanskje verdens beste gitarist, Pete Townshend, som levde opp til rock'n' roll-ryktet sitt så sent som sist uke da han forlot showet til den kjente radioverten Howard Stern før intervjuet i det hele tatt hadde startet. Eller kanskje bedre: Du har mye å glede deg til. Du kan for eksempel begynne med å kjøpe albumene «My Generation» og «Live At Leeds». Jeg derimot skal sette meg ned i godstolen å høre låta «I can't explain» til jeg har en forklaring på hvorfor kvinnen i mitt liv ikke vil dele Napoleonskake med meg.

Er det meg eller kaka? Jeg mener; Napoleon var tross alt en forbanna drittsekk.