Oslo 2020 - en storbyvisjon

Det fantastisk positive oppslaget kommer to og et halvt år etter at Oslo og Norge enda en gang har avviklet vinter-OL - et OL som ble en strålende og effektfull markedsføring av en attraktiv, multikulturell og innovativ storby for mennesker med sans for et stimulerende og kreativt miljø kombinert med et meningsfylt og rikt liv.

Lekene speilet en europeisk storby som har maktet å ta vare på grunnleggende menneskelige og liberale verdier mens folketallet er blitt doblet.

De viste verden en by hvor teknologi er tatt i bruk i alle ledd, en by som har fordrevet bilen fra gatene, men bygd ut kollektivtrafikken til å dekke alle områder med døgnkontinuerlige tjenester. Bussene og trikkene er ikke bare 100 prosent miljøvennlige, de er også 100 prosent automatiserte.

Oslo er blitt en kunnskapsoase som tiltrekker seg mennesker med høy kompetanse fra alle verdenshjørner.

Byen er heldekket av et trådløst høyhastighetsnettverk som fritt kan brukes av alle innbyggere og besøkende. Kostnadene ved å drifte og vedlikeholde nettet er forholdsvis små, og dekkes inn over skatteseddelen. Kommunen har innsett at en elektronisk infrastruktur er like viktig som infrastruktur for kloakk, vann, elektrisitet og trafikk, og har inkludert dette som en grunnleggende del av sitt tjenestetilbud.

Oslos ordfører i 2006, Per Ditlev-Simonsen, i en innovativ nøkkelrolle.

Kommunen setter mye av sin prestisje inn på å ligge i front på dette området. Nettet bygges kontinuerlig ut, og utgjør en åpen infrastruktur som inviterer virksomheter og enkeltpersoner til å skape nye tjenester og produkter. Kommunen er nøye på å stå i sin rolle som tilrettelegger av infrastruktur, og la markedskreftene og forbrukerne definere hva og hvordan det best brukes.

Kommunen gir også sitt faste årlige bidrag gjennom arrangementet «Oslo Innovation Week», som ble avviklet for 15. gang i oktober 2020. Konferansen, som startet forholdsvis beskjedent i 2006, er vokst til å bli en internasjonal begivenhet som tiltrekker seg de beste foredragsholderne fra hele verden. Også her spiller det altomfattende trådløse universalnettet en nøkkelrolle for de tusenvis av tilreisende.

Sofistikert

Oslo-folket bruker nettet sitt. Når Fortune utpeker Oslo til verdens mest innovative storby, er det ikke minst på grunn av den teknologisk sofistikerte befolkningen. Allerede før restriksjonene på arbeidsinnvandring ble modifisert var oslofolk langt foran resten av verden hva gjaldt åpenhet, nysgjerrighet, vilje, evne og kompetanse til å ta i bruk ny teknologi.

Nå som to tredjedeler av befolkningen er av utenlandsk opprinnelse og en stor minoritet blant disse har en doktograd, er Oslo sin uoffisielle rolle som laboratorium for utprøving av ny teknologi udiskutabel.

Det var her det første kommersielle ePapiret ble satt i masseproduksjon gjennom en spinoff fra konsernet som tidligere gikk under navnet Norske Skog.

Det var her en produsent av nettlesere spant av teknologien som ser ut til å bli det dominerende styresystemet for trådløse, kroppsbårne kvantedatamaskiner, på bekostning av Microsoft sitt aldrende operativmiljø som nå bare brukes på stormaskiner (dvs datamaskiner fra 200 gram og oppover).

Det er her en tidligere nasjonal teleoperatør som for bare 50 år siden var et bolverk av byråkrati kan konstatere at de er blitt verdens tredje største i sin klasse, nyss passert 1,5 milliarder brukere.

Det var her mediehuset som i over 100 år levde av papirbaserte publikasjoner snudde seg rundt og ble en internasjonal innholdsleverandør til alle medieplattformer, inkludert det fremvoksende ESP-mediet (ekstresensorisk persepsjon). Schibsted skiftet i 2016 navn til Al-Schibera, i forbindelse med den overtakende fusjonen med Al-Jazeera, og de to er nå verdens nest mest dominerende nettaktør på innholdssiden, bare slått av GoogleZon.

Det var også her en en virksomhet i en av Oslos forsteder, Hamar, utviklet de populære bioniske leketøyene «G-Boy» og «G-Girl», som ga bæreren en følelse av hvordan det er å leve og ha superkrefter i et dataspill.

Men det var ikke her, men i Trondheim, to timer lenger nord med toget, Adresseavisen nylig markerte utgivelsen av sin siste papirbaserte avis med et gedigent gravøl på torget. Den siste avisen, datostemplet 29. juli 2020, ble delt ut til tonene fra den nå aldrende trubaduren Bob Dylans låt «The Times They are A-changing».

Usannsynlig allianse

Denne utviklingen har skjedd fordi nasjonen Norge og storbyen Oslo hadde viljen og ønsket om å la det skje. Og det har skjedd i et samspill mellom politikere, næringsliv og befolkning som ingen trodde var mulig for bare 10-15 år siden.

Det startet i 2006, da arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i Stoltenberg-regjeringen tok de første politiske håndgrep for å «kvalitetssikre» innvandrere.

Forslaget om «Green Cards» etter modell av USA og Canada for å stimulere til en innvandring med høyere kompetanse ble kjempet gjennom lag på lag av jantelov og politisk korrekthet, og ble stående som et monument da regjeringen Stoltenberg måtte vike plassen for Regjeringen Jensen i 2009.

Da Siv Jensen og Fremskrittspartiet dannet regjering i 2009, skjedde det med en usannsynlig alliansepartner: Innvandrerpartiet. Partnerne

videreførte overraskende nok det politiske håndverket Bjarne Håkon Hanssen startet.

Regjeringen fikk vedtatt et sett med lover som satte en stopper for nesten all form for innvandring som ikke beviselig tilførte Norge som nasjon en nettoverdi.

Samtidig ble det gjennomført tiltak som skulle stimulere alle former for innvandring som innebar at kompetanseoverskuddet i nasjonen vokste.

Bakgrunnen for denne kuvendingen i FrP var klassisk: I det partiet kom i regjeringsposisjon måtte populismen vike, og partiet fant tilbake til noen av sine liberale røtter. I den prosessen innså man at det 21 århundres viktigste kapital er kunnskap og kompetanse.

Statsminister Siv Jensen lot denne nye «kapitalen» få fritt spillerom, uavhengig av hudfarge, religiøs eller etnisk opprinnelse eller duften av eksotiske matretter. Innvandrerpartiet stod sammen med FrP fremst i rekken for å beskytte sitt nye fedreland mot uhensiktsmessig innvandring.

Effekten var formidabel.

I løpet av få år ble antallet innvandrere på sosialhjelp redusert til praktisk talt null, mens innvandringen som sådan gikk til himmels.

Denne innvandringen hadde et fellestrekk: Det var høykompetente, selvgående og ressurssterke mennesker som i all hovedsak tilførte landet kunnskaps- og kompetansekapital.

Samtidig ble skattesystemet lagt om til flat skatt for alle, unntatt nystartede bedrifter som fikk null skatt og null arbeidsgiveravgift i de første fem årene.

En målrettet og aggressiv multimilliard-satsning på forskning og utvikling gjorde dessuten sitt til å forsterke den positive trenden.

Mamma Siv

Mamma Siv.

Siv Jensen, eller mamma Siv som hun kalles på folkemunne, måtte vike statsministertaburetten igjen i valget i 2017. Nå er hun stadig på farten verden over for å formidle eventyret om nasjonens fantastiske endring gjennom de siste 15 år, og hvilken nøkkelrolle et populistisk parti og dets usannsynlige alliansepartner skulle komme til å spille.

Hun står igjen som et symbol på hvordan Norge løftet seg selv ut av en bedrevitende, bedagelig, oljesmurt tilværelse, til å bli verdens mest åpne, frie, kompetente, men samtidig svært selvbevisste nasjon.

I det hun setter seg inn i 37-bussen til boligen i 50. etasje i høyhuset på Sagene, sender hun en tanke til den nå aldrende Carl I. Hagen og de mange årene hun gikk i «lære» hos ham som nestleder før hun endelig fikk muligheten til å sette seg i førersetet.

Det var verdt hvert sekund.

Oslo 2020. Illustrasjon: Karl Bryhn / Geirbo Media

(Visjonen er inspirert av en video produsert av Kjetil Geirbo og Ricky Sookermany for Movation og Oslo kommune, - en video artikkelforfatteren også har bistått i skapningen av. Den ble første gang vist på «Future Forum» i forbindelse med Oslo Innovation Week i oktober. Artikkelen representerer ikke nødvendigvis oppfatningene til verken Startsiden Neste Klikk eller andre oppdragsgivere.)