Fenomenet Robbie

Superstjerna Robbie Williams går for å være en fantastisk entertainer, en uforbederlig flørt og ikke minst en superelsker av rang. Slik er i alle fall bildet kjekkasen ynder å skape av seg selv og som han gjør alt for å opprettholde i møte med publikum og presse.

Blant annet er han kjent for å trekke tilfeldige kvinnelige fans opp på scenen og råkline med dem under konserter, og her i Norge huskes han fortsatt for puppetafsingen under tøyseintervjuet med Dorthe Skappel for et par år siden. Som så mange andre store artister, er Robbie ekshibisjonist og viser en nærmest sykelig trang til stadig å kle av seg og vise fram en naken overkropp eller likeså godt rompa; et stunt han kjørte senest forrige torsdag da han vant prisen for beste internasjonale popartist under MTVs Latin America Music Awards. Samtidig har han ved flere anledninger stått fram og fortalt om depresjoner og rusproblemer. Til sammen utgjør disse elementene den historien Robbie ønsker å fortelle om seg selv og sitt liv; dette er portrettet han velger å tegne og som han utdyper med sitt nyeste album «Rudebox».

Albumet kan forstås som Robbies selvbiografi. I låtene «Burslam Normal» og «The 80's» ser han tilbake på tidlige ungdomsår, en tid preget av eksperimentering med dop, problemer på skolen og trøbbel med jentene: «Did a little weed 'cause it felt like fun / Did a little speed if / my friends had some» og «I lost my virginity to a girl called / Anne-Marie».

Selvransakelsen fortsetter med «The 90's», hvor han skildrer den voldsomme kontrasten mellom å være en vanlig tenåringsgutt til å bli verdensberømt boybandstjerne i Take That:

Now it's dinner with Versace
lunch with princess Diana
And I'm gonna get battered
if I go out in my manor
'Cause as much as we were loved
we were also hated
The boys got jealous
'cause the girls got plated

Men det hjelper dessverre ikke med verken spenstige utfall mot gutta i Take That eller spennende innside-informasjon om livet som superstjerne. Flertallet av sporene på denne plata er intetsigende og lite vellykkede, som «Good Doctor», «Never Touch That Switch» og den uinteressante duetten med Lily Allen, coverlåta «Bongo Bong and Je Ne T'Aime Plus».

Men innimellom glimter han til: «She's Madonna», hvor Robbie hyller pophistoriens største stjerne, er rett og slett en herlig poplåt som virkelig treffer deg i magen. Den er produsert av electropop-duoen Pet Shop Boys, og hadde Neil Tennant hatt vokalen, ville den ha vært bortimot perfekt - men det er muligens en noe subjektiv oppfatning, siden undertegnende er en ihuga Pet Shop Boys-fan...

Andre spor som fortjener å bli trukket fram, er «Lovelight», nydelige «Burslam Normal» og den lettbeinte danselåta «Kiss me». Men helhetsinntrykket er likevel at dette albumet inneholder altfor mange unødvendige og middelmådige låter.

«Rudebox» kunne med fordel ha vært minst fem spor kortere.

Låter:

Rudebox
Viva Life On Mars
Lovelight
Bongo Bong and Je Ne T'Aime Plus
She's Madonna
Keep On
Good Doctor
The Actor
Never Touch That Switch
Louise
We're the Pet Shop Boys
Burslem Normals
Kiss Me
The 80's
The 90's
Summertime
Dickhead [Bonus Track]

Hjemmesiden til Robbie Williams