Litt.klikk: «Zürich»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Navn:
Wenche-Britt Hagabakken
Aktuell med
«Zürich»
Alder:
Født 8.desember 1952.
Sivilstatus:
Gift, en sønn, Joakim 27 år
- Hvor var du da du skrev boka?
-
Hjemme i Hamar og i Nerja i Spania.
- Hvem tenkte du på da du skrev boka?
-
Veldig mange, men mest tenkte jeg på hovedpersonen Ruth Vik, hvordan kom hun så langt ut at hun ikke ønsket å leve lenger? Hver morgen i lang tid hilste jeg på henne og spurte: Hvordan har du det i dag Ruth?
- Og selvsagt tenkte jeg på den amerikanske poeten Emily Dickinson som hovedpersonen samtaler med i dagboka si. Hun ble svært levende for meg.
- Hvilken type PC skrev du boka på?
- Jeg skrev først i de mange notatbøkene mine, skriveøkter tidlig om morgenen, i senga faktisk, før noe annet hadde trengt inn i hodet. Så til den bærbare HP'en da jeg var i Spania, og en Dell stasjonær maskin på hjemmekontoret.
- Hvordan valgte du bokas tittel?
-
Den kom i Spania, fordi det var der jeg skrev Zürich-historien i boka. Siden den historien ble selve motoren i romanen og hovedpersonen oppholder seg i Zürich, ble det en naturlig tittel.
- Hva er ditt yndlingsord?
- Venn. Navnet mitt betyr venn, og vennskap er viktig for meg. De mest
slitesterke forholdene i livet mitt har vært vennskapene.
- Hvilken bok betydde mest for deg da du var liten?
- Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe. I begynnelsen syntes jeg så forferdelig synd på Onkel Tom og planla å bli like snill som ham.
- Etter hvert begynte han å irritere meg. Ta igjen, Tom! Skrek det i meg. Det er bra å være snill, men ikke for snill ...
- Hvilken bok betydde mest for deg da du var tenåring?
- Kruttårnet av Jens Bjørneboe. Da gikk det opp for meg at det var veldig lite jeg hadde forstått så langt. Den boka fjernet dyden fra tilværelsen.. Huffamei!
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Hvilken bok skulle du ønske du hadde skrevet?
- Trekkoppfuglen av Haruki Murakami. Spennvidden i den boka er svimlende. Den er dessuten som en thriller. Skulle ønske det var meg som hadde funnet opp brønnmotivet hans. Det er så flott!
- Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?
- Ingen så langt. Men jeg har fullført to diktsamlinger som såkalt nesten ble antatt; de ligger og støver ned som inntørkede uforløste larver ...
- Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?
- Vanskelig. De fleste bøker lar seg jo skaffe på nytt. Jeg tror jeg rekker å hekte med meg både notatbøkene mine og albumet med tidlige barnebilder av sønnen min, før jeg kaster meg over slukningsarbeidet.
-
Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?
- Bachs Cello Suites, spilt av Truls Mørk.
- Oppsummer boka i én setning.
- Jeg velger et spørsmål: Hva er det som gjør livet verdt å leve tross alt?
- Hvilken skuespiller passer til å spille hovedpersonen i boka?
- Julianne Moore. Hun er veldig god til å gestalte den innestengte fortvilelsen som ofte ligger under den dekorerte fasaden i et fastlåst liv.
- Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?
- Dagfinn Høibråten. Han trenger den boka. Og legen Stein Husebø. Han tror jeg ville forstå den på godt og vondt.
Om forfatteren:
Wenche-Britt Hagabakken er født i 1952. Hun var lærer og journalist før hun debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen «Gjenopprettelse» i 2004. «Zürich» er hennes andre roman.
Om boken:
Vi møter Ruth mandag 14. oktober på et hotellrom i Zürich dagen etter at hun reiste dit for å få hjelp til å ta sitt eget liv.
Kilde: Aschehoug.no
Her kan du lese flere
Mer litteratur i
:
Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker
ABC.Startsiden.no:
De tyve siste forfatterene i Litt.klikk:
Christopher F-B Grøndahl: «104»
Erling Pedersen: «Kongens merke»
Ottar Ormstad: «telefonkatalogdiktet»
Asbjørn Stenmark: «Pølsedrømmer»
Hege Åsvang: «*S*»
Leia Starmann: «Stiper»
Geir Olav Jørgensen: «Mono»
Øystein Stene: «Skambæreren»
Tor Even Svanes: «Den andre sønnen»
Torleif R. Hamre: «norgeshistorier»
Lene Wikander: «Salt»
Tore Stubberud: «Portrett av en kvinne fra det 21. århundre»
Frode Thuen: «Utro - om kjærlighetens bakgater»
Odveig Klyve: «Det andre blikket»
Mona Høvring: «Helt vanlige mirakler»
Tore Aune: «Oppdrag: Midnatt»
Alf Kjetil Walgermo: «Mestermøter»
Eirik Ingebrigtsen: «Vendrakovic»