Små og store fabler om livet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stefan Sundström tøyer ordene hit og dit, er en jævel til å banne og skriver intelligente og humoristiske tekster om alt og ingenting. I en kynisk og kald verden er «Fabler från Bällingebro» som ren n

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stefan Sundström er en svensk trubadur som på en yppelig måte fører den stolske svenske visetradisjonen videre. Og da spesielt Cornelis Vreeswijk. Men at Sundström også har sin forankring i rocken skinner hele tiden igjennom. Resultatet blir smårocka og ofte burleske viser der satire og humor går side ved side. Men også eksistensielle betraktninger rundt livets mange uforståeligheter har en sentral plass i Sundströms tekster. Han tar seg tid til å være lykkelig og vemodig på en og samme tid. På «Fabler från Bällingebro» har han blant annet alliert seg med Mattias Hellberg, Martin Hederos og Pelle Ossler.

Eksistensiell nødproviant

Åpningslåta «Gässen på fälten» beskriver de enkle men akk så kompliserte små ting i en moderne verden, som for eksempel å ta seg tid til å plukke deilige røde bringebær eller å våge og hoppe ut i et mørkt tjern en varm sommerdag. Små store ting som kan vise seg å være eksistensiell nødproviant når verden ikke lenger er et tiltalende sted å være. Et flott låt med piano, vispende trommer og en opplagt Mattias Hellberg på munnspill.

To av låtene på «Fabler från Bällingebro» er skrevet av Charlie Engstrand. En ukjent svensk trubadur som Sundström vurderer meget høyt. En av låtene, «En näve näring», bryter nesten grensen til det ubeskrivelige med sin glimrende tekst, sitt magnifikke kor og sin herlige duett mellom Sundström og Nina Ramsby.

Sundström har gjennom årene opparbeidet seg et sprudlende persongalleri. Og på vakre «Sabina går iväg längs Malecon», dukker nok en gang den mystiske og sensuelle Sabina opp. Denne gangen på en strand på Cuba. Kun akkompagnert av piano, mellotron, vispende trommer (igjen) og dønningene fra havet, vandrer Sabina ut av teksten rett før den tar slutt. Aj, aj, aj så fint.

«Häst utan tyglar», som er skrevet etter en tekst av Cornelis Vreeswijk, begynner med en begravelse av en far før den avsluttes med at skyggene av Cornelis bæres ut.

Nu går jag här seklet det er slut
Presis som du och nu bärs du ut
Til krematoriet i grå betong
Til en urna så liten trång […]

Dom bar ut dej fast du redan gått
Var du tung som min farsas kropp

Livet en film med olykligt slut
Dom tvingar upp en på ett tåg til slut
Det slutar alltid med katastrof
Såhär löd din sista strof:
Häst utan tyglar som vägen minns
Ta mej til landet som inte finns


En vemodig og mørk sang om sorg, og det ubestridelige faktum at døden før eller senere innhenter oss. «Trägårn» er, foruten å beskrive en overfladisk og kynisk verden (Bedömd, berömd, och glömd och tömd), en sang om håp og livsglede i kjølvannet av livets tunge stunder, som beskrevet i «Häst utan tyglar».

Alle tunga sorger
Har jag lagt i en kompost
I vår så kan jag gödsla
glädjen med den
Så du kan väl komma hit nu
Inte längre risk för frost

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slå av mobilen

«Fabler från Bällingebro» inneholder mange flotte sanger og en rekke fine tekster. Noe også «Vikmanshyttetrall» og «Häst på Ekerö» er to gode eksempler på. «Haren» og «Den bängliga vägen till Bällingebro» blir derimot litt tamme målt opp i mot de andre låtene på albumet, som avsluttes med fabelen «1900». Et epos på 16 minutter og 24 sekunder! I tekstheftet står det følgende: «Her bör man ta en paus». Men det trengs ikke. Slå heller av mobiltelefonen. For «1900» er en forunderlig og makaber reise gjennom det forrige århundre. En reise som konkluderer med at forskjellen på før og nå er like stor som en hasselnøtt.

Svanhagen han jagas av en dröm han drömt en gång
Han vil svälja hela jordklotet. Men svalget er för trångt
Han ser livet som en köttbit som han måste äta opp
Jordklotet är et dibröst han suger ut alt han får opp
Man blir jävligt redd för döden om livets mening er att ta
Då fortsätter denne mardröm Vårat nittonhundratal

Troen på det moderne fremskrittet er nesten fraværende hos Stefan Sundström. Han foretrekker å leve i skogen omgitt av grusveier, blomster, bringebær, kuer og høns, fremfor å bo i hektiske og overfladiske Stockholm. En befriende innstilling, tenker tobarns-pappaen i meg som akkurat har kjøpt to ny filmer til barna for å frigjøre tid til å skrive denne anmeldelsen.

Låter:

Gässen på fälten
Haren
Den bängliga vägen till Bällingebro
En näve näring
Dyrt att vara fattiglapp
Vikmanshyttetrall
Sabina går iväg längs Malecon
Häst på Ekerö
Häst utan tyglar
Trägårn
1900

Stefan Sundströms hjemmeside